Om forholdet mellom revisjonens og skattemyndighetenes vesentlighetsforståelse relatert til revisjon av skatterelevante regnskapsopplysninger

Vesentlighetsbegrepet spiller en stor rolle i revisjonsfaget når revisor planlegger, gjennomfører og konkluderer på det arbeidet han har utført hos en kunde, ved at det legges til grunn at revisors arbeid er å avdekke og rapportere feil som er å regne som vesentlige enten alene eller i kombinasjon med andre feil. I dette kapittelet analyserer vi forskjellen mellom hvor stor en skatterelevant regnskapsfeil må være for at skattemyndighetene skal handle på grunnlag av den, og hvor stor den må være for at revisjonen skal være innrettet på å avdekke den, samt konsekvenser av denne forskjellen for samspillet mellom revisor og skattemyndigheter. Forskjellen er stor, unntatt for enkelte utvalgte forhold, der det i medhold av særregler om forholdet til skatteforvaltningen stilles store krav til hva revisjonen skal avdekke. Kapittelet viser at det representerer et logisk brudd i regelverket at ikke disse særreglene om hva revisjonen skal avdekke, legger til grunn likere vesentlighetsgrenser for alle de postene som reelt er skatterelevant