Hvordan formueskatt har påvirket omorganiseringer i selskapsstrukturer.

Sammendrag I forbindelse med Skatteetatens årlige offentliggjøring av skattelister blir skatt, inntekt og formue gjenstand for stor debatt i media. Økende økonomiske forskjeller, konsentrasjon av formue og skatteprovenyet til formuende individer er ofte kjernen i debatten. Forholdet mellom skattepliktig ligningsformue, reell formue og formueskatt er særlig problematisert og tidsrelevant. Formueskatt er også et høyaktuelt og omdiskutert tema når det gjelder fordelingshensyn, skattemoral, utenlandsk eierskap eller næringspolitikk. Formålet og problemstillingen til denne oppgaven er å analysere hvordan formueskatten i Norge har påvirket omorganiseringer i selskapsstrukturer. Sentralt er hvordan endringer i spesifikke selskapsstrukturer har resultert i lavere skattemessig verdsettelse av aksjeselskaper, som videre resulterer i redusert formueskatt for aksjeeiere. Problemstillingen gir opphav til tre viktige forskningsspørsmål. Disse besvares blant annet ved å analysere hvilken effekt endringer i lovtekst har på formueskattebesparende disposisjoner. Oppgavens data- og analysegrunnlag er todelt, og består av en kvalitativ intervjuguide og en kvantitativ regresjonsanalyse. Således analyserer vi problemstillingen fra forskjellige vinkler, som også er kalt metodetriangulering. Vi har primært gjort fire særlige interessante funn. Vi beskriver, gjennom både regresjonsanalyse og kvalitative intervjuer, at det tidligere forelå åpenbare tilpasningsmuligheter vedrørende verdsettingsnorm for aksjeselskap. For verdsettelsestidspunkt av aksjeselskap foreligger det fortsatt en gunstig tilpasningsmulighet. Hvorvidt dette er skatteunngåelse eller skatteplanlegging blir analysert og drøftet. I sum viser analysen tydelige svakheter med dagens ligningsgrunnlag for formueskatt, spesielt for verdsettelsestidspunkt av aksjeselskap. Dagens situasjon, med Koronapandemi, oljeprisfall og børsnedgang, representerer skolebokeksempelet for hvorfor verdsettelsestidspunkt er utslagsgivende for aksjeeiere. Videre viser vår regresjonsanalyse at det historisk sett har vært å forvente en vesentlig større differanse mellom reell formue og ligningsformue det påfølgende år, når det er blitt gjennomført en kvalifiserende disposisjon i selskapsstrukturen. Analysen gir også indirekte bevis på at lovfastsetting av den skattemessige omgåelsesnormen har endret atferdsmønsteret til aksjeeiere. Oppsummert har formueskatt hatt påvirkning på historiske formueskattebesparende selskapstransaksjoner. Dette vil trolig også være tilfellet fremover, men på grunn av endringer i regelverk vil slike disposisjoner følge et annerledes mønster i fremtiden