Korrupsjonsrisiko og antikorrupsjon: Analyse av profesjonelle aktørers oppfatning av korrupsjon i norsk virksomhet

Norge har lenge vært ansett for å være et av de landene i verden med minst korrupsjon. Siden begrepet «korrupsjon» kom inn i straffeloven i 2003 har vi likevel sett at antallet omfattende og alvorlige korrupsjonssaker har økt, kanskje særlig de senere årene. Samtidig skal det nevnes at korrupsjon er en type kriminalitet som foregår i det skjulte. Dette kan igjen vitne om store mørketall og mer utbredelse enn det som er registrert. Formålet med denne avhandlingen er å undersøke hvordan ulike aktører forstår mekanismer og prosesser som kan bidra til å fremme og hemme utbredelsen av korrupsjon i norsk virksomhet. Dette vil gjøres ved å studere aktørenes risikooppfatning av korrupsjon, samt ulike forebyggingsmetoder (antikorrupsjon). For å oppnå dette har fremgangsmåten for denne studien bestått av individuelle intervjuer med 9 informanter som innehar stillinger tilknyttet antikorrupsjon, i tillegg til en analyse av «Korrupsjonsdommer i Norge 2003-2018» (TIN, 2019). Metoden har altså vært en kombinasjon av kvalitativ intervjuanalyse og tekstanalyse for å besvare forskningsspørsmål og problemstilling. Avhandlingens funn presenteres hovedsakelig i lys av et teoretisk rammeverk som kan knyttes til teorier i kriminologien. I første analysekapittel undersøkes aktørenes risikobilde av dagens korrupsjon i norsk virksomhet. Aktørene trekker frem flere gråsoner tilknyttet risiko for korrupsjon, både innenfor visse sektorer, bransjer og situasjonelle risikoer knyttet til for eksempel ledelse, manglende åpenhet og ubalanse i forholdet mellom tillit og kontroll. I tillegg kommer ulike risikoer for norske virksomheter som opererer utenfor Norges grenser. Enkelte av disse skiller seg fra risikoer vi har innenlands. For eksempel kan korrupsjon være en hverdagslig del av kulturen i enkelte land. I andre analysekapittel presenteres og drøftes ulike risikoreduserende forebyggende tiltak mot korrupsjon ut fra empirien. Forebygging foregår både gjennom lovgivning, politivirksomhet og av virksomheter selv. Informantene fremsetter flere tiltak med stor bredde; fra fullstendige kontrolltiltak slik som fullmaktbegrensninger, til holdningsskapende tiltak i form av etiske retningslinjer som skal lære opp ansatte til lovlydighet. Disse, og alle de andre tiltakene belyses i den drøftende analysen. I etterkant diskuteres enkelte av temaene i et eget diskusjonskapittel, for å belyse funn i en bredere kontekst. I hvilken grad kan innsatsen mot korrupsjon forbedres? Er korrupsjonsbekjempelse et felt i endring? Hvordan ser informantene på korrupsjon i et fremtidsrettet perspektiv