Logopedisk behandling av barn med stemmeknuter. En litteraturstudie.

Formål og problemstilling: Stemmeknuter er den vanligste årsaken til stemmevansker hos barn. Til tross for dette eksisterer det lite vitenskapelig evidens som forteller oss hvordan barn med stemmeknuter bør behandles. Formålet med denne litteraturstudien var derfor å sammenfatte forskningsartikler om logopedisk behandling av barn med stemmeknuter, for å vurdere hvorvidt behandlingen viste effekt. Det ble arbeidet ut fra følgende problemstilling: Hvilken effekt viser logopedisk behandling av barn med stemmeknuter? Metode: For å besvare problemstillingen ble det gjennomført en litteraturstudie med en systematisk tilnærming. Det ble søkt etter forskningsartikler i de elektroniske databasene Medline, Embase og Web of Science. I tillegg ble det anvendt alternative søkemetoder, som gjennomlesing av referanselister, søk i Google og Clinicaltrials.gov, og manuell gjennomgang av publiserte artikler i «Journal of Voice» mellom 1990 og 2020. Forskningsartikler identifisert gjennom søkeprosessen, ble vurdert for inklusjon eller eksklusjon basert på forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. Resultater: Av totalt 381 identifiserte forskningsartikler, møtte ni studier inklusjonskriteriene, og ble dermed inkludert i litteraturstudien. Det forelå stor heterogenitet mellom de inkluderte studiene med tanke på studiedesign, antall deltagere, utfallsmål og behandlingstiltak. Dette gjorde det utfordrende å sammenligne effekten mellom studiene, og konklusjoner må trekkes med stor forsiktighet. Resultatene indikerer allikevel at man kan se effekt av logopedisk behandling av barn med stemmeknuter, på utfallsmål som perseptuell evaluering av stemmekvalitet og akustisk analyse. Videre ser det ut til at valg av ulike behandlingstiltak i barneårene, ikke virker inn på stemmekvalitet i voksen alder. Konklusjon: Resultatene av denne litteraturstudien indikerer at logopedisk behandling av barn med stemmeknuter har effekt. Allikevel må resultatene tolkes svært forsiktig, da det ble identifisert få relevante studier. I tillegg forelå det mangel på effektstudier av høyeste kvalitet. Det behøves ytterligere forskning med et høyere evidensnivå, og bedre metodologisk kvalitet, for å kunne konkludere med større sikkerhet