Barns opplevelser og bruk av nærmiljøet til aktivitet i Giske kommune

Bakgrunn: I dagens folkehelsearbeid er det fokus på at helse blir til der mennesker bor og oppholder seg. Nærmiljøet er derfor en viktig arena i folkehelsearbeidet og har særlig betydning for barn, da de som oftest oppholder seg i nærhet til hjemmet. Det eksisterer mye kunnskap om hva som er helsefremmende faktorer i nærmiljøet og hva som karakteriserer barnevennlige nærmiljøer, men i Norge er denne kunnskapen i liten grad basert på barns selvrapporterte steder for aktivitet. Det er derfor behov for ytterligere kunnskap om hvordan barn opplever og bruker nærmiljøet til aktivitet, slik at planleggere og lokalpolitikere kan bruke denne kunnskapen i deres arbeid med å utvikle bærekraftige og helsefremmende nærmiljøer. Formål: Hovedmålet med denne oppgaven er å belyse hvordan barn opplever og bruker nærmiljøet til aktivitet i Giske kommune. Metode: For å besvare problemstillingene ble det brukt kvantitativ metode med en deskriptiv casestudie som design. Aggregerte data fra digitalt Barnetråkk i Giske kommune ble kombinert med objektive kartdata, og analysene ble gjennomført ved hjelp av Geografiske informasjonssystemer (GIS) og deskriptive statistiske analyser. Funn: Barna i Giske kommune bruker nærmiljøet til mange ulike aktiviteter, og de har rapportert flere positive enn negative følelser knyttet til nærmiljøet sitt. Det er registrert totalt 10 ulike aktiviteter i kommunen, og de hyppigste registrerte aktivitetene er svømming og ballspill. Barna er mest aktive i tilknytning til boliger, skoler og idrettsanlegg, og de bruker fysiske omgivelser som åpne områder, tettbebyggelse, grønt områder, samt sport- og idrettsplasser mest til aktivitet. Konklusjon: Denne studien har bidratt med ny kunnskap om barns opplevelser og bruk av nærmiljøet til aktivitet i Giske kommune. Barna bruker nærmiljøet til mange aktiviteter, og aktivitetene foregår på ulike arenaer og i ulike fysiske omgivelser. Barna er særlig aktive i nærhet til boliger, skoler og idrettsanlegg, og de bruker åpne områder, tettbebyggelse, sport- og idrettsområder, samt grøntområder mest til aktivitet. Funnene viste også at ulike fysiske omgivelser brukes til ulike typer aktivitet og at barna har flere positive, enn negative følelser knyttet til nærmiljøet sitt. Denne kunnskapen er viktig og relevant for de lokale planleggerne når de skal utvikle nærmiljøene videre, slik at de kan planlegge for gode og barnevennlige nærmiljøer hvor barna kan oppleve positive følelser og muligheter for aktivitet