Betydningen av størrelse og mangfold av naturtyper for skogområders naturverdi. En kunnskapsgjennomgang

Jacobsen, R.M., Framstad, E., Sverdrup-Thygeson, A. & Storaunet, K.O. 2020. Betydningen av størrelse og mangfold av naturtyper for skogområders naturverdi. En kunnskapsgjennomgang. NINA Rapport 1883. Norsk institutt for naturforskning. Blant foreslåtte kriterier for å vurdere skogområders naturverdi knyttet til mulig vern, er områders størrelse og naturtypemangfold. Det er reist motforestillinger mot disse kriteriene, i hovedsak basert på at de i liten grad er egnet til å fange opp verdier knyttet til truede eller andre spesielle arter og naturtyper. I rapporten diskuterer vi noen prinsipielle sider ved egnethet til områders størrelse og naturtypemangfold som kriterier for naturverdi, og sammenfatter relevant kunnskap fra faglitteraturen. Det er ikke et generelt svar på hvorvidt få store eller flere små områder bevarer flest arter over tid. Det avhenger av egenskaper til artene og det økologiske nettverket av områder, der særlig forde-lingen av artenes habitatressurser i landskapet relativt til artenes spredningsøkologi har betydning. I dagens intensivt utnyttede skoglandskap vil trolig verneområder ligge for spredt til alene å kunne ivareta langsiktig overlevelse for tilknyttede arter. Det er relativt mange eksempler i litteraturen på at spesialister, sjeldne arter og arealkrevende arter ofte forekommer hyppigere i skoglandskap med mye naturnær skog enn i naturskogsfragmenter i skoglandskap sterkt påvirket av intensivt skogbruk. Det er også ganske klart at større områder er mer robuste mot forstyrrelser, dvs. at deler av området kan forbli upåvirket og opprettholde en lignende artssammensetning som før forstyrrelsen, og dermed at forstyrrelser som skogbrann i større grad kan utfolde seg naturlig i store områder. Det er mange studier som viser at økt miljøvariasjon gir grunnlag for høyere artsrikhet, men det er færre studier der slik variasjon kan knyttes til antall naturtyper. Det er for øvrig godt dokumentert at forskjellige artssamfunn er koblet til ulike skogtyper, ofte definert ved dominans av ulike treslag. En-kelte arter er dessuten knyttet til overgangene mellom naturtyper, oftest dokumentert for overganger mellom skog og åpent landskap. Flere aspekter ved miljøvariasjon er dessuten viktige for forekomst av refugier fra forstyrrelser som skogbrann eller langsiktige klimaendringer, noe som kan øke sann-synlighet for at arter overlever i et område over tid. Dermed er det grunnlag i litteraturen for å anta at et økt mangfold av naturtyper også vil gi et økt antall arter, selv om det potensielt er en avveining mot arealet av hver naturtype. Skogområders størrelse og mangfold av naturtyper kan ut fra faglitteraturen anses som relevante kriterier på naturverdi, selv om disse kriteriene i noen sammenhenger kan stå i motsetning til kriterier knyttet spesifikt til bevaring av truede arter og naturtyper. De ulike kriteriene for naturverdi må uansett avveies mot hverandre i en samlet vurdering av naturverdien til et skogområde.Jacobsen, R.M., Framstad, E., Sverdrup-Thygeson, A. & Storaunet, K.O. 2020. The significance of size and diversity of nature types for the natural value of forest areas. A review of knowledge. NINA Report 1883. Norwegian Institute for Nature Research. Proposed criteria for assessing the natural value of forest areas for possible protection include the size of the areas and their diversity of nature types. Objections have been raised against these criteria, mainly claiming that they are not relevant for capturing values associated with special or endangered species and nature types. In this report, we discuss the suitability of size and nature type diversity of potential forest protected areas as criteria for natural value, and summarize relevant knowledge from the scientific literature. There is no general answer as to whether few large or more small areas conserve most species over time. This depends on the characteristics of the species and the ecological network of pro-tected areas, where the distribution of the habitat resources in the landscape relative to the species' dispersal ecology is particularly important. In today's intensively managed forest landscape, protected areas will probably be too scattered to be able to ensure long-term survival for associ-ated species. Several examples in the literature show that specialists, rare species, and species demanding large home ranges often occur more frequently in forest landscapes with less human impact than in natural forest fragments in forest landscapes strongly influenced by intensive for-estry. Larger areas are also more robust against disturbances, where parts of the area can re-main unaffected and maintain a similar species composition as before the disturbance. Hence, natural disturbances such as forest fires can to a greater extent unfold naturally in large areas. Several studies show that increased environmental variation provides a basis for higher species richness, but there are fewer studies where such variation can be linked to the number of nature types. It is also well documented that various species communities are connected to different forest types, often defined by the dominance of different tree species. Some species are also associated with the transitions between habitat types, most often documented for transitions between forest and open landscape. Several aspects of environmental variation are also important for the occurrence of refuges from disturbances such as forest fires or long-term climate change. Such refuges may increase the likelihood of species surviving in an area over time. Thus, there is a basis in the literature for assuming that an increased diversity of nature types will also result in an increased number of species, although there is potentially a trade-off against the amount of each nature type. Based on the literature, forest area size and diversity of nature types can be regarded as relevant criteria for natural value, although these criteria may in some contexts conflict with criteria related specifically to the conservation of endangered species and habitat types. The various criteria for natural value must in any case be weighed against each other in an overall assessment of the natural value of a forest area