Estimering av antall hekkende par kongeørn basert på kjent forekomst i Norge for perioden 2015–2019

Mattisson, J., Nilsen, E.B. & Brøseth, H. 2020. Estimering av antall hekkende par kongeørn basert på kjent forekomst i Norge for perioden 2015–2019. NINA Rapport 1858. Norsk institutt for naturforskning. Kongeørn i Norge overvåkes i dag basert på to ulike overvåkingsmetoder: intensiv- og ekstensiv overvåking. Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn. Alle kongeørnterritorier som inngår i intensivområdene (12 områder med 15 territorier i hvert område) overvåkes årlig etter en fast beskrevet feltmetodikk med hovedfokus på produksjon av flyvedyktige unger. Den ekstensive overvåking av kongeørnpopulasjonen dekker det meste av arealet som er egnet for arten i Norge. Datafangsten kommer fra en rekke ulike kilder og bærer preg av en kartlegging med fokus på loka-lisering av ulike reir og territorier hos kongeørn på landsbasis. Til denne rapporten har alt av data som ligger i Rovbase for perioden 2015–2019 blitt gjennomgått og kvalitetssikret, og danner grunnlaget for beregningen av det totale antallet okkuperte territorier (antall hekkende par) i Norge. For å ta høyde for at territorier som ikke har vært besøkt kan inneholde territorielle kongeørnpar, og at territorier som er besøkt uten at territoriell aktivitet er registrert likevel kan være okkupert av territorielle kongeørner, ble det benyttet en modell som estimerer sannsynlighet for tilstedeværelse i et gitt territorium (en såkalte site-occupancy-modell). På landsbasis er det kartlagt og registrert totalt 1 382 territorier i Rovbase, fordelt på 1202 territorier i ekstensivområdene og 180 territorier som er inkludert i intensivovervåkningen. Av de ekstensivt overvåkede territoriene har 533 (44 %) blitt besøkt av feltpersonell en eller flere ganger i perioden 2015–2019. Av disse ble det registrert at 398 territorier var okkupert av kongeørn minst et av årene i femårsperioden. Til sammenlikning var 178 av de 180 intensivt overvåkede territoriene okkupert av kongeørn en eller flere sesonger i samme periode. Basert på site-occupancy modelleringen av ekstensivdata og antall intensivterritorier som er kartlagt anslår vi den norske kongeørnpopulasjonen til 1 027 (914–1145) hekkende par i perioden 2015–2019. Dette er noe høyere enn estimatet på 963 hekkende par for perioden 2010–2014 (Dahl mfl. 2015), men ligger godt innenfor usikkerheten i estimatet til den forrige femårsperioden på 652–1 139 hekkende par. Basert på dette vurderes bestanden av hekkende kongeørn i Norge som stabil og innenfor målet Stortinget fastsatte på 850–1 200 hekkenende par på landsbasis. Siden en relativt liten andel av de kjente territoriene er besøkt av feltpersonell i løpet av de 5 siste årene er det en del usikkerhet i estimatet. Graden av usikkerhet varierer mellom de ulike fylkene. I noen fylker og områder eksisterer det svært god og oppdatert kunnskap om kongeørnas status, mens det i andre fylker er mangelfull kunnskap og en del territorier som ikke er besøkt. Det modellerte estimatet bygger kun på kjent forekomst av kongeørn fra Rovbase og inklurerer ikke en vurdering av bestanden i områder hvor det ikke er kjent forekomst av kongeørn registrert i Rovbase. Manglende forekomst i Rovbase kan enten skyldes mangelfull kartlegging og registrering i Rovbase eller at områdene er reelt tomme for kongeørnterritorier. Gitt en 10 km buffer rundt midtpunktet av kjente reirlokaliteter i hvert territorium er cirka 37 % av brutto landareal i fylker med hekkende kongeørn arealer uten kjent forekomst av kongeørn, men det er kun 9 % av arealet uten kjent forekomst som er estimert som egnet habitat for hekkende kongeørn. Det anbefales at feltinnsatsen i årene fremover i større grad rettes mot områder og territorier som ikke er kartlagt på lang tid enn det som har vært gjort i perioden 2015–2019. Dette vil styrke overvåkningen og redusere usikkerheten i fremtidige estimater av antall hekkende kongeørn i Norge.Mattisson, J., Nilsen, E.B. & Brøseth, H. 2020. Estimating the number of breeding pairs of golden eagle based on known occurrence in Norway for the period 2015–2019. NINA Report 1858. Norwegian Institute for Nature Research. The golden eagle population in Norway is monitored through two different schemes: one intensive and one extensive. Data from both schemes are recorded in a national database for monitoring of large predators and golden eagle (Rovbase.no). The intensive monitoring occurs in 12 areas in Norway where 15 territories included in each area are monitored annually following a pre-defined protocol, focusing on the production of fledglings. The extensive monitoring covers most of the geographical distribution of golden eagles in Norway and data is collected by local conservation groups, local and regional authorities and members of the public people. This monitoring scheme is an ad hoc register of positive findings of eagle breeding activities. In this report, all data registered in Rovbase for the period 2015–2019 has been reviewed and quality-checked, forming the basis for the estimation of the total number of occupied territories in Norway. We used a site-occupancy modelling approach to account for the possibility that territories that were not visited, or territories visited but without registered territorial activity, may still be occupied by territorial golden eagles. A total of 1 382 territories were registered in Rovbase across Norway, where 1 202 were part of the extensive areas and 180 were included in the intensive monitoring. Of the extensive monitored territories, 533 (44 %) were visited in at least one year in the period 2015–2019. Of these, 398 territories were occupied in at least one of the five years. 178 of the 180 intensive territories were occupied in at least one year during the same period. Based on the site-occupancy modelling of the extensive data and the number of intensive territories surveyed, we estimate the Norwegian golden eagle population to be 1 027 (914–1 145) nesting pairs in the period 2015–2019. This is somewhat higher than the estimate of 963 (652–1 139) for the previous five-year period of 2010–2014 (Dahl et al. 2015), but still within the uncertainty of the estimate of the previous period. Based on this, the population of nesting golden eagles in Norway is regarded as stable and is within the goal of 850–1 200 breeding pairs nationwide set by the Norwegian parliament (Stortinget). There is quite a lot of uncertainty around the estimate due to the relatively small proportion of the known territories being visited during the last five years. The degree of uncertainty varies between the different counties; some have very good and up-to-date knowledge about the status of the golden eagle, while in others there is insufficient knowledge and many territories have not been visited. The modelled estimate is based solely on known presence of golden eagles from Rovbase and does not include an assessment of the population in areas where presence is unknown, either as a result of inadequate mapping, inadequate registration in the national database (Rovbase), or that the areas are genuinely empty of golden eagle territories. Given a 10 km buffer around the midpoint of known nesting sites, approximately 37% of the land area lacks information about golden eagle territories, but only 9% of the area without known territories is estimated to contain suitable habitat for nesting golden eagles. Field-effort in the coming years needs to be directed more towards areas and territories that have not been surveyed for a long time, more so than what was done during the 2015–2019 survey period. This will strengthen, and reduce uncertainty in, future estimates