Kjønn på dagsordenen: Et ikketema i yrkesfaglærerutdanningene?

The purpose of this article is to put gender on the agenda within vocational teacher education. As educators of teachers, we wanted to analyse gender and diversity perspectives in national and local curriculums for vocational teacher education, based on three Norwegian counties. The overall goal is to identify how vocational teachers can contribute to the development of an improved gender balance within vocational education. Actual freedom of choice within vocational education and career options remains a challenge. There is still limited adaptation for youth as minorities in vocational training and working life. However, the #Metoo movement has led to an increased willingness to discuss the challenges of gender imbalance, also within the vocational education field.The research question posed in this article is: How can gender as a minority be taken care of within vocational education and training?To address these questions, we draw on qualitative data from a dialogue conference for skilled workers, teachers, and advisors in upper secondary education. We have also conducted a thematic analysis of national guidelines, institutional strategic documents, as well as programme and course descriptions in vocational teacher education programmes in four institutions of higher education in Norway. Our findings show that in general the national policies and guidelines state that gender perspectives are important, but regardless they are rarely found in the curricular plans for practical education for vocational subjects (PPUy) and three-year vocational teacher education (YFL). The results of our analysis from the dialogue conference echoed this by concluding that gender perspectives are largely absent from vocational education and training (VET). This can result in limited development of awareness related to the challenges and how this can be dealt with by vocational teachers. The findings are further analysed in relation to relevant theory and contemporary gender research within the field.Hensikten med denne artikkelen er å sette kjønn på dagsordenen i yrkesfaglærerutdanningene. Som lærerutdannere ønsker vi å belyse hvordan perspektivet på kjønn og mangfold ivaretas i planverket for yrkesfaglærerutdanningene i tre fylker i Norge, samt hvordan yrkesfaglærere kan bidra til å skape bedre kjønnsbalanse i yrkesopplæringen. Mangel på reell valgfrihet i yrkesopplæring og arbeidsliv er fremdeles en samfunnsutfordring. Det er i liten grad lagt til rette for at verken jenter eller gutter kan være minoriteter i yrkesopplæringen og i arbeidslivet. #metoo har ført til økt åpenhet rundt kjønnsubalanse og har satt denne problematikken på dagsordenen også i det yrkesfaglige utdanningsfeltet.I artikkelen besvares følgende problemstilling: Hvordan kan kjønn som minoritet ivaretas i yrkesopplæringen?Artikkelens utgangspunkt er en tematisk analyse av resultater fra en dialogkonferanse for fagar-beidere, lærere og rådgivere i videregående opplæring, samt nasjonale føringer og lokale planer som legger føringer for yrkesfaglærerutdanningene. Datagrunnlaget fra dialogkonferansen er basert på deltagernes egne erfaringer med yrkesopplæringen.De politiske føringene om arbeid for bedre kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv videreføres i svært liten grad i planer for praktisk- pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY) og treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL). Dette kan føre til at yrkesfaglærere utvikler liten bevissthet rundt utfordringer knyttet til dette feltet, samt hvordan de profesjonsfaglig kan håndtere disse. Funnene drøftes i forhold til relevant teori og nyere kjønnsforskning på feltet.