Kunstnerisk utviklingsarbeid – nødvendig og utfordrende

Kunstnerisk utviklingsarbeid er et etablert begrep i plan- og rammeverk for høyere utdanning, det er en del av dagligspråket innen kunstutdanning og det blir drøftet i kunnskapsfilosofisk litteratur. I Lov om universiteter og høgskoler har kunstnerisk utviklingsarbeid vært likestilt med forsking siden 1995, og dette må fortsatt følges opp strukturelt og innholdsmessig innen utdanningssystemet. Tilsvarende internasjonale begrep er artistic research, research in and through the arts. Kunstnerens egen erfaring og innsikt er her utgangspunktet, i motsetning til research on the arts, som er blikket utenfra. Det norske Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, finansiert fra Kunnskapsdepartementet, ble opprettet i 2003 for å utvikle et kunstfaglig alternativ på linje med de vitenskapelige doktorgradsprogrammene og har nå omkring 40 aktive stipendiater fordelt i ulike institusjoner. Programmet gjennomgikk en større evaluering i 2009 og betegnes som en suksesshistorie. Gjennomført program for stipendiaten innfrir læringsmålene for tredje syklus i det nye kvalifikasjonsrammeverket, og bør nå gi uttelling som doktorgrad. Kritisk refleksjon ligger implisitt i enhver kunstnerisk prosess på høyt nivå, og i utdanningssammenheng må også refleksjon formuleres eksplisitt, for dialog og debatt. Fokus på denne siden av kunstnerisk utviklingsarbeid har på mange måter endret kulturen blant de faglig ansatte i kunstutdanningene. Varig dokumentasjon av temporære resultat, som utstillinger, forestillinger, konserter, er blant de mange utfordringene. Konsolideringen av kunstnerisk utviklingsarbeid har bidratt til vitalitet og kvalitet, og rommer et stort potensial for videre arbeid.Kunstnerisk utviklingsarbeid er et etablert begrep i plan- og rammeverk for høyere utdanning, det er en del av dagligspråket innen kunstutdanning og det blir drøftet i kunnskapsfilosofisk litteratur. I Lov om universiteter og høgskoler har kunstnerisk utviklingsarbeid vært likestilt med forsking siden 1995, og dette må fortsatt følges opp strukturelt og innholdsmessig innen utdanningssystemet. Tilsvarende internasjonale begrep er artistic research, research in and through the arts. Kunstnerens egen erfaring og innsikt er her utgangspunktet, i motsetning til research on the arts, som er blikket utenfra. Det norske Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, finansiert fra Kunnskapsdepartementet, ble opprettet i 2003 for å utvikle et kunstfaglig alternativ på linje med de vitenskapelige doktorgradsprogrammene og har nå omkring 40 aktive stipendiater fordelt i ulike institusjoner. Programmet gjennomgikk en større evaluering i 2009 og betegnes som en suksesshistorie. Gjennomført program for stipendiaten innfrir læringsmålene for tredje syklus i det nye kvalifikasjonsrammeverket, og bør nå gi uttelling som doktorgrad. Kritisk refleksjon ligger implisitt i enhver kunstnerisk prosess på høyt nivå, og i utdanningssammenheng må også refleksjon formuleres eksplisitt, for dialog og debatt. Fokus på denne siden av kunstnerisk utviklingsarbeid har på mange måter endret kulturen blant de faglig ansatte i kunstutdanningene. Varig dokumentasjon av temporære resultat, som utstillinger, forestillinger, konserter, er blant de mange utfordringene. Konsolideringen av kunstnerisk utviklingsarbeid har bidratt til vitalitet og kvalitet, og rommer et stort potensial for videre arbeid