Bevegelse i innerommet: hvordan kan et rom som er fleksibelt innredet påvirke toddlerens bevegelsesmønster

Som barnehagelærerstudent med vekt på natur og friluftsliv har jeg brukt denne bacheloroppgaven til å undersøke et tema som interesserer meg. Jeg ønsket å gjennomføre et aksjonsforskningsprosjekt, hvor jeg kunne være med å endre på praksis. Temaet for forskningen skulle være bevegelse og barnehagens innerom. Prosjektet endte til slutt opp med å handle om å endre på et rom, hvor barnehagens ett- og toåringer var i fokus. Alle de små lekene i rommet ble ryddet vekk, og erstattet med forskjellig gymutstyr og store elementer. Jeg vil presisere at prosjektet er gjort for min egen lærings del, jeg var nysgjerrig på hva som ville skje med toddlernes bevegelsesmønster ved at jeg endret innerommet. Bevegelse ble valgt som tema da jeg mener det er viktig å tilrettelegge innerommet for bevegelse da barn har en iboende bevegelsestrang. Barn har behov for å bevege seg nettopp når denne trangen til bevegelse melder seg som en uro i kroppen, dermed kan de ikke vente med bevegelseslek til utetiden (Hagen & Sandseter, 2013, s. 322). Å få gode opplevelser med bevegelse er også viktig i et samfunn som stadig blir mer stillesittende. Helsedirektoratet (2019) anbefaler at barn er fysisk aktiv i minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert og allsidig, samt tilpasset barnets utviklingsnivå. Jeg valgte å ha fokus på innerommet fordi jeg mener det er viktig å anerkjenne barns behov for bevegelse også i innerommet samt at det ikke er en selvfølge at barn er i aktivitet 60 minutter i løpet av uteleken. Dermed mener jeg innerommet bør tilrettelegges for varierte bevegelsesmuligheter. I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, senere skrevet som «rammeplanen», står det under fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse at personalet skal gi barna tilgang til varierte bevegelsesmiljøer, sanseopplevelser og kroppslig lek ute og inne (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 32). Thorbergsen (2007, s. 25) skriver at barnehagens rom skal både «romme» ved å gi plass til, og det skal «gi rom for» ulike aktiviteter. Rommene skal tilpasses brukerne og de skal kunne omformes. Barnehagen skal altså tilrettelegge fleksible rom som gir mulighet til varierte bevegelsesmiljøer, sanseopplevelser og kroppslig lek. Men hvordan gjør man egentlig dette? I løpet av tiden på natur- og friluftslivlinja ved Dronning Mauds Minne Høgskole har jeg lært mye om hvordan handlingsmulighetene i miljøet inspirerer barn til bevegelse. Her har fokuset vært på uterommets muligheter, og hvordan det dynamiske og fleksible uterommet inviterer til et variert bevegelsesmønster. Jeg tror at ved å ta vekk små elementer og tilføre store elementer samt tilrettelegge for større flater, skapes et fleksibelt og dynamisk innerom som i større grad inviterer til et variert bevegelsesmønster. I prosjektet har jeg jobbet med de yngste barna, dette har vært interessant da jeg opplever at det er lite fokus på deres styrker og ressurser, samt deres behov for et utfordrende og inspirerende miljø som stimulerer til bevegelse. Prosjektet kunne vært et eksempel på hvordan man kan skape et nytt rom og lekemiljø i barnehagen ved å bruke utstyr barnehagen allerede har tilgjengelig. Jeg mener det er viktig å se muligheten i de materialene man allerede har, da dette er mer økonomisk og bærekraftig enn å kjøpe nytt utstyr. Jeg hadde som sagt lært mye om hvordan naturen inviterer til bevegelse, men hvordan påvirker innerommet de yngste barnas bevegelser? Hva ville skje med barnas bevegelseslek dersom alle de små lekene forsvant og det ble satt inn store elementer? Dette ble noe jeg hadde lyst til å undersøke nærmere og problemstillingen ble derfor slik: Hvordan kan et rom som er fleksibelt innredet påvirke toddlerens bevegelsesmønster?publishedVersionBNBAC390