Risikofylt lek: hvilken opplevelse har barn i barnehagen av den risikofylte leken?

Risikofylt lek har vært en stor del av oppveksten min, og jeg har brukt mye tid på å være ute i naturen, slik som klatring i trær, rask løping, aking ned bratte bakker og være sammen med venner. Jeg har levd livet til fulle, og for det meste ute i naturen. En følelse av sommerfugler i magen og latter har gjort at mine minner om barndommen er gode og glade minner. Vi hadde en fri lek i nærmiljøet uten tilsyn av voksne som da har preget min barndom. Samtidig var det voksne hjemme til enhver tid, og jeg hadde ikke hverdagen min i barnehagen. Jeg har hatt frihet til å utfolde meg selv, og omgivelsene har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Slike muligheter har jeg ikke villet være foruten, og jeg mener det har vært med på å utvikle det synet jeg har på lek i dag. I denne oppgaven ønsker jeg først og fremst å utforske og finne ut hvordan barna selv opplever den risikofylte leken i dag. Jeg vil benytte egne erfaringer, samt intervju og observasjon av barn i lek i en barnegruppe på 3 til 6 år. Barn skal få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang (Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver, 2017, s. 19). Det vil da være barnehagens plikt å tilrettelegge for flere typer lek i barnehagen. Jeg har i flere år jobbet i en barnehage som har vært veldig romslig i sin tenkning av risikofylt lek. Det har vært med på å forme meg i min oppfatning rundt den risikofylte leken, og har for meg blitt en selvfølge. Samtidig har jeg egne barn som har fått lov til å utfolde seg i leken, fordi jeg mener at det er det beste for barns utvikling og læring. Jeg mener også at barn lærer best ved å forsøke selv, og få kjenne på kroppen hvilken følelse opplevelsen gir. Å leve etter John Dewey sin filosofi om «Learning by dooing». Etter at jeg startet høyskoleutdanningen har jeg vært i praksis ved flere andre barnehager. Jeg har da sett forskjellige typer praksis rundt den risikofylte leken. Det har vært store forskjeller i grensesettinger i uteleken i disse barnehagene, og det har gjort meg veldig oppmerksom på forskjellene. Samtidig har vi hatt undervisning på skolen som omhandler temaet, og jeg har fått lære om bomullsbarn og curlingforeldre. Det har kommet nye regler innen sikkerhet, og strenge krav som knebler barnehagene. Jeg er takknemlig for den undervisningen vi har fått om temaet på skolen, noe som har fått opp øynene mine for at ikke alle ser på den risikofylte leken like positivt som jeg gjør. Noen barnehager har for det meste asfaltert dekke med gummimatter under lekeapparater, mens andre har gress og trær over hele uteområdet. Jeg blir mer og mer sikker på hvor viktig det er å bevare den risikofylte leken i barndommen, og hvor viktig den er i barns motoriske, kognitive og sosiale utvikling. Hvilken opplevelse har barn i barnehagen av den risikofylte leken?publishedVersionBDBAC490