Veien fra en dårlig magefølelse: Hvordan arbeider barnehagen med å følge opp personalets dårlige magefølelse knyttet til barns omsorgssituasjon?

Barnehagen er en betydningsfull arena i de fleste barns liv, og har en viktig oppgave knyttet til å oppdage om barn blir utsatt for omsorgssvikt. Ifølge statistisk sentralbyrå går 92,2% av barn mellom 1-5 år i barnehage (SSB, 2020). I 2018 ble det for aldersgruppen 3-5 år totalt meldt 9111 bekymringsmeldinger til barnevernet, hvorav 21,4% kom fra barnehager. Dette viser at barnehagen stod for den største andelen meldinger i denne aldersgruppen (SSB, 2018). I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det: Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 11). For at personalet skal være i stand til å avdekke dårlige omsorgssituasjoner, er det nødvendig at de har både kompetanse og erfaring, samt en tydelig og trygg ledelse i ryggen. Ifølge regjeringens tiltaksplan «en god barndom varer livet ut» har styrer i barnehagen et ansvar å sørge for at rutiner og systemer er godt innarbeidet slik at personalet kan fange opp barn som lever i dårlige omsorgssituasjoner (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014, s. 19). Tematikken i bacheloroppgaven er barnehagens arbeidsprosesser når personalet er bekymret for et barns omsorgssituasjon, og for å finne ut av dette har jeg intervjuet styrere i to barnehager. Det er ulike nasjonale føringer som inneholder lover, proposisjoner og tiltaksplaner som barnehagen skal arbeide etter. Blant annet kom barne- og likestillingsdepartementet i 2016 med en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn og unge for 2017–2021. Her blir det lagt frem at forebygging mot vold og overgrep skal prioriteres og styrkes gjennom at relevante sektorer knyttet til barn og unge skal arbeide helsefremmende og forebyggende. Det skal også være en kompetanseheving knyttet til vold og overgrep i alle sektorer (Barne- og likestillingsdepartementet, 2016, s. 8). Det har vært viktig for meg å finne ut hvordan barnehagens arbeidsprosesser er, og styrers rolle i dette arbeidet da de har ulike interne og eksterne roller knyttet til omsorgssituasjoner og sitter med det overordnede ansvaret i barnehagen (Bratterud & Emilsen, 2013, s. 43). Personlige erfaringer fra min egen barndom, praksis i sammenheng med skole og statistikk som viser at stadig flere barn går i barnehage, har gjort at jeg har et brennende ønske om å være en stemme for de barna som har det vanskelig. I forkant av oppgaven utførte jeg ulike litteratursøk som resulterte i at jeg fant lite forskning som omhandlet barnehagens arbeidsprosesser med omsorgssvikt gjennom en styrers øyne. Etter å ha lest ulike lover, nasjonale føringer, teori og personlig opplevd ulike hendelser, ønsket jeg å få svar på styrers ansvar, tanker og erfaringer i slike situasjoner.publishedVersionBHBAC398