Toppidrett på videregående skole: På hvilken måte bidrar toppidrettslinjer på videregående skole til å skape en arena som fremmer elevenes erfaring av skolehverdagen som helhetlig og sammenhengende?

Denne masteroppgaven er skrevet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Studieretningen er Grunnskoledidaktikk med fordypning i idrett, friluftsliv og kroppsøving. Studiet retter seg inn mot toppidrettstilbudet elever kan velge som en del av programfaget Idrettsfag på videregående skoler. Dette på bakgrunn av den økende debatten i samfunnet rundt dette tilbudet, nedfelte mål i læreplanen, ambisjoner og visjoner fremmet av Olympiatoppen, samt min egen bakgrunn som idrettsutøver. Fokuset er spesielt rettet mot elevenes erfaringer av skolehverdagen som helhetlig og sammenhengende. Problemstillingen for dette studiet er: «På hvilken måte bidrar toppidrettslinjer på videregående skole til å skape en arena som fremmer elevenes erfaring av skolehverdagen som helhetlig og sammenhengende?» Den teoretiske plattformen er forankret i fenomenologisk litteratur og tradisjon. En forståelse av elevenes livsverden står sentralt, sammen med elevenes erfaring av og med kroppen som erfarings- og erkjennelsesmedium. Videre er det trukket inn mer psykologiske teorier og begreper fra self-determination theory og subjective well-being. Dette er gjort for lettere og mer presist å operasjonalisere det litt flyktige fenomenologiske perspektiv, samt hente inn begreper som kan brukes opp mot undersøkelse og diskusjon.Studiet er av kvalitativ art. Det er gjennomført livsverdensintervju av totalt 10 elever. Den kjønnsmessige fordeling blant utvalget er på henholdsvis seks gutter og fire jenter. Hele utvalget er hentet fra 3. klasse ved samme videregående skole, lokalisert på Østlandet. Analysen av det innsamlede datamaterialet resulterte i seks kategorier som vokste frem som bærende enheter for å belyse min problemstilling. I oppsummeringen ble nøkkelbegrep trukket ut fra hver kategori for ytterligere å sile ut essensen i resultatet. De seks meningsbærende kategoriene med der tilhørende nøkkelbegrep er: Forholdet mellom skole, klubb og det private (Nøkkelbegrep: Tilrettelegging og oppfølging). Forholdet mellom skole, klubb og det private viser seg som solid med velfungerende rutiner. Det største hinderet for elevenes erfaring av helhet og sammenheng kan synes å være den lange reiseveien noen elever har til skolen. Ulike arenaer på skolen (Nøkkelbegrep: Kroppslig engasjement). De ulike arenaene på skolen, som klasserommet, idrettshallene og naturen, viser seg å være av avgjørende betydning for elevenes erfaringer med undervisningen. Arenaer som åpner opp for kroppslig engasjement favoriseres og erfares mest sammenhengende og helhetlig, da spesielt naturen. Her erfarer elevene et unikt samspill mellom deres kroppslige engasjement og hverdagslige utfordringer. Fagsammensetning og lærerkvalifikasjoner (Nøkkelbegrep: Pedagogisk takt). Det viser seg at å forene topp- og breddeidrett samt akademisk kunnskap med idrettslige prestasjoner, er en utfordring som skolen i mindre grad lykkes med. Samarbeid og sammenheng mellom fag og sfærer på skolen erfares som manglende og lærerens rolle og påvirkning på elevenes erfaringer varier fra det gode til det mindre gode. Det gjennomgående er at takten mellom partene på skolen er for dårlig og at takten mellom krav og forutsetninger må bedres. Å bli sett og hørt (Nøkkelbegrep: Samhold og annerkjennelse). Samhold seiler opp som den mest avgjørende faktoren for elevenes erfaring av sammenheng og helhet i skolehverdagen. Dette virker solid og ivaretatt, og er noe elevene alltid kan vende seg mot for å gjenvinne nettopp denne erfaringen med hverdagen. Å bli anerkjent for det en gjør fremstår også som viktig. Dette er med på å øke selvtillit og motivasjon samt forsterker båndene mellom lærer - elev og elev - elev. Gode prestasjoner skaper flyt i hverdagen (Nøkkelbegrep: Flyt i hverdagen). Det å oppleve gode prestasjoner i hverdagen, spesielt i sin spesialidrett, gir elevene glede, lykke, mening og motivasjon. Dette gir igjen en flyt i hverdagen. Det er nettopp dette som står frem som så viktig, å erfare en varig positiv flyt, der krav samsvarer med ferdigheter. Flyt samt erfaringer med det å prestere synes gjensidig avhengig av hverandre. Den refleksive og rasjonelle eleven (Nøkkelbegrep: Rasjonell refleksjon). Her kommer det frem hvor betydningsfulle elevenes ureflekterte erfaringer faktisk er, da de danner bakteppet for deres refleksivitet. En ser elever som mot slutten av videregående skole reflekterer mer aktivt over egen situasjon og eget liv. Videre ser en viktigheten av vel-reflekterte, helhetlige, sammenhengende og trygge valg. Valg som gjøres på bakgrunn av deres tidligere erfarte verden. Desto mer meningsfull, sammenhengende og helhetlig denne verdenen er, desto mer vel-reflekterte og riktige valg kan det synes som elevene har forutsetninger til å ta.Master i grunnskoledidaktik