Perspektiver på legevisitten : en kvalitativ studie om legevisittens betydning for pasienter, sykepleiere og leger

Formål: Denne studien er en empirisk studie der det er undersøkt hva legevisitten betyr for pasienter, sykepleiere og leger. Legevisitten blir gjennom studiens forskningsspørsmål undersøkt og belyst med tanke på utforming og med tanke på den samhandling som foregår mellom deltakerne. Studiens hensikt er å bidra til økt kunnskap om legevisitten i en norsk kontekst. Teoretisk forankring: Et systematisk litteratursøk viste at det var behov for å utforske legevisitten i lys av perspektivene til pasienter, sykepleiere og leger i en norsk setting. Studien er inspirert av fenomenologisk tenkning og er gjennomført i tråd med Giorgis (2009) metode. I diskusjonskapitlet blir resultatene diskutert med hjelp av litteratur hentet fra samhandlingsteori, rolleteori og historikk. Metodologi: Studien har en deskriptiv-eksplorativ kvalitativ design. For å besvare studiens problemstilling ble dybdeintervjuer gjennomført med hjelp av en semi-strukturert intervjuguide. Fire pasienter, tre sykepleiere og tre leger ble intervjuet på en medisinsk sengepost på et norsk universitetssykehus. Dataene ble analysert med hjelp av Giorgis metode (Giorgi, 2009). Resultater: Resultatene viser at pasienter først og fremst ønsker å få informasjon av legen vedrørende sin sykdom og hvordan de skal leve med sykdommen. De opplever at de har god kommunikasjon med legene, men snakker lite med sykepleier i legevisitten. Den mest fremtredende ulempen med legevisitten fra pasienters synsvinkel kan sies å være at de ikke får vite hvilken lege som kommer til dem og heller ikke når legen kommer. Sykepleierne setter mer pris på previsitten med legene enn selve visitten til pasientene, fordi de da føler seg mer delaktige. Denne delaktighet er dog avhengig av hvorvidt legene involverer sykepleierne. Sykepleierne opplever at i visitten til pasientene, står de i bakgrunnen og har lite kontakt med både lege og pasienter. Sykepleierne går derfor ofte ”ettervisitt” til pasientene for å utdype nærmere det som ble sagt under visitten. Sykepleierne opplever en balansegang mellom sine assistentoppgaver mot legene og sine selvstendige oppgaver mot pasientene. For legene handler legevisitten i stor grad om å innhente informasjon gjennom forskjellige kilder og om å utveksle informasjon mellom leger, pasienter og sykepleiere. Informasjonen som utveksles handler om pasientenes sykdommer og deres behandling. Legene strever mot å oppnå enighet med pasientene, og de er fornøyde med samhandlingen med sykepleiere både i previsitt og visitten til pasientene. Sykepleiere og leger er klar over at taushetsplikten ikke blir overholdt på flermannsstuer, og at ”sensitive” temaer derfor ikke blir tatt opp under legevisitten på flermannsstuer. Pasientene forteller dog at det gjør verken fra eller til om det er medpasienter til stede som kan lytte på samtalen mellom pasient og helsepersonell. Konklusjon: Resultatene viser at pasienter, sykepleiere og leger har ulike perspektiver på legevisitten og har derfor også ulike forventninger til sin egen og andres deltakelse i legevisitten. Disse forventninger er dog ikke noe som deltakerne taler åpent om seg imellom. Til tross for at man kan se bevegelse og forandring i pasient-, sykepleier- og legerollene i visitten, kan ting tyde på at legevisitten til stor del fortsatt er preget av sin tradisjon. Studien konkluderer med at det finnes behov og potensial for at deltakerne tydeliggjør sine ønsker og forventninger til hverandre og til legevisittens utforming og funksjon. Søkeord: legevisitt, lege-pasient, sykepleier-lege, sykepleier-patientPurpose: This thesis is an empirical study on what the ward round means to patients, nurses and physicians. The ward round is explored by focusing on the execution as well as the interaction between the participants. The aim of the study is to contribute to increased knowledge on the meaning of the ward round in a Norwegian context. Literature review: A systematic review show that there is a need to study the ward round in the perspectives of patients, nurses and physicians in a Norwegian context. The study is inspired of phenomenological thinking and is conducted according to Giorgis (2009) method. The results are discussed with help of literature on interaction, role-theory and history. Methodology: The study has a descriptive-explorative qualitative design. To answer the research questions, in-depth interviews were conducted by the hand of a semi-structured interview guide. Four patients, three registered nurses and three physicians were interviewed in a medical hospital ward. The data was analyzed according to Giorgi (2009). Results: The results show that patients primarily want information from the physician regarding their illness and how to live with that illness. They say they experience a good dialogue with physicians, but have little contact with nurses during the ward round. The biggest challenge to the patients seems to be that they do not know which physician they will meet from day to day, or what time the ward round will take place. During the round to the patients, the nurses experience that they are standing in the background and have little contact with both patients and physicians. As a result of this the nurses often make an “after round” to the patients to further explain what was being said during the ward round. The nurses appreciate the meeting with the physicians before the ward round more than the actual round, because the meeting makes them feel more included. This inclusion is however dependent on the physicians acceptance. The nurses try to find the balance between their function as an assistant to the physician, and their independent function towards the patients. The physicians use the ward round to gather information from different sources, and exchange information with the patients and nurses. The information is about the patients´ illnesses and their treatment. The physicians want to come to an agreement with the patients, and they are satisfied with the interaction with nurses both in the meeting before the round, and during the ward round. Nurses and physicians are both aware of that confidentiality is not properly preserved in rooms with several patients. Topics that are considered as “sensitive” are not talked about in rooms with several patients. The patients however are not concerned about this fact at all. Conclusion: The results show that patients, nurses and physicians have different perspectives on the ward round and therefore also have different expectations to their own and to others roles during the ward round. The participants do however seem to not talk about this with each other. In spite of the movements and changes in the different roles during the ward round, it seems that the ward round is still influenced by its tradition. The study concludes that there is room for improvements in the ward round for the participants to talk about their needs and expectations to one another, and about the function of the ward round. Keywords: ward round, physician - patient, nurse - physician, nurse-patientMaster i klinisk sykepleievitenska