Aktive kristne i videregående skole : En kvalitativ studie av aktive kristne ungdommers møte med offentlig videregående skole i Agder

Religionens rolle i offentligheten er betraktelig debattert. Spørsmålet knytter seg til grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet. Denne oppgavens formål er å undersøke hvilke opplevelser gruppen «aktive kristne» ungdommer har i møte med den offentlige videregående skolen med utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan opplever aktive kristne elever i Vg3 at skolen gir rom for deres tro?» Oppgaven bygger på åtte kvalitative intervjuer med aktive kristne Vg3-elever i Agder. Alle informantene gikk på studieforberedende utdanningsløp og var aktiv i menighetsarbeid på fritiden. Under intervjuene ble de spurt om tro, oppvekst, selvpresentasjon, misjon, og om erfaringer fra skolen. De empiriske dataene blir tolket ved hjelp av teorier om sekularisering, symbolske grenser og selvpresentasjon. Styringsdokumenter i skolen etterlater et tolkningsrom som gir grobunn for ulike praktiseringer og fortolkninger av forholdet mellom skole og sekularitet. Dette medfører ulike praksiser i møte mellom tro og skole. Ut fra José Casanovas sekulariseringshypoteser kan det ut fra det empiriske materialet gjenkjennes fire ulike typer skolekulturer. Sekulariseringshypotesene kan også benyttes på et individuelt nivå, og informantene plasseres etter hvor privatisert og differensiert de beskriver troen sin. Jevnt over opplever informantene skolene som relativt sekulære