Utomhusplanens betydning for planlegging og utarbeiding av uteoppholdsarealer - en studie av fire boligkomplekser i Bergen by

I reguleringsplaner for større utbygginger settes det ofte rekkefølgekrav om at det skal legges ved utomhusplantil søknad om tiltak. Hva utomhusplan er blir ikke definert, men det foreligger gjerne en liste over krav til innhold. Dette er eksempelvis høydekoter, avfallsløsninger, materialbruk, lekeområder etc. Også litteraturen er sparsom-ordet utomhusplanblir nesten utelukkende benyttet i planbestemmelser, samt et par lokale veiledere.Vi har, gjennom denne masteravhandlingen, tatt sikte på å undersøke hvilken betydning utomhusplanen har for planlegging og utarbeiding av uteoppholdsarealer i boligutbygginger i Bergen by. For å få et klart bilde over hva utomhusplan er har vi, i mangel på litteratur, primært brukt intervju som metode. Vi har gjennomført intervjuer med utbygger, totalentreprenør, landskapsarkitekt, Bymiljøetaten og saksbehandlere i plan-og bygningsetaten i Bergen. Gjennom case-og litteraturstudier har vi kartlagt bruken av utomhusplanen i praksis. Det viser seg at utomhusplan er et ord ingen bruker. Aktørene i bransjen foretrekker heller ordet landskapsplan, noe som også går igjen i alle planer for uteoppholdsarealer i byggesak. I tillegg hersker det uenighet om betydningen av begrepet, og hvorvidt den er juridisk bindende for utarbeiding at uteoppholdsarealer. Selv om utomhusplan i alle tilfeller blir nevnt i forbindelse med byggesak, er flere av aktørene av den oppfatning at landskapsplanen også inkluderer plansaken. Vi har også sammenliknet utomhusplanen med den ofte svært ambisiøse illustrasjonsplanen. Fra før visste vi at det som blir bygget som oftest er svært ulikt illustrasjonsplanen, og at det blant annet kan forklares med at illustrasjonsplanen ikke er juridisk bindende. Illustrasjonsplanen utarbeides også gjerne samtidig med reguleringsplanen, dermed er detheller ikke sikkert at illustrasjonene er i tråd med de endelige bestemmelser. Resultatet fra casestudien, hvor vi primært kartla forskjeller mellom utomhusplan og ferdig utarbeidet uteoppholdsareal, viser at det er relativt få avvik mellom plan og praksis. De avvikene vi har funnet er stort sett kosmetiske, som f.eks. endring av type beplantning. Dette forklarer vi delvis med at utomhusplanen utarbeides i forbindelse med rammesøknad, og må forholde seg til gjeldende reguleringsbestemmelser, med mindre det er innvilget dispensasjon. Utomhusplanen er dermed ikke alene tilstrekkelig for å sikre kvaliteter i uteoppholdsarealene, men kan være et nyttig verktøy for å illustrere planbestemmelser, og som grunnlag for arbeidstegninger