«Sikkerhetstjenesten mot 2030 – i et industrisikkerhetsperspektiv» Formalia i orden, men sikkerheten i uorden?

Med bakgrunn i de politiske føringer om en revitalisering av totalforsvarskonseptet er det besluttet at Forsvaret skal benytte sivile aktører for understøttelse av Forsvarets operative evne. En beslutning om et økt sivil-militært samarbeid medfører at sivile aktører skal stå for leveranser av varer og tjenester til forsvarssektoren i fred, krise og krig. Når sivile leverandører nasjonalt og internasjonalt skal understøtte Forsvaret er det behov for inngåelse av strategiske avtaler, rammeavtaler, delavtaler og enkeltavtaler hvor deling av sikkerhetsgraderte verdier er nødvendig. Dagens ordning ved sikkerhetsgraderte anskaffelser krever sikkerhetsavtale etter lovverket. Denne studien ser nærmere på om en sikkerhetsavtale mellom oppdragsgiver og leverandør bidrar til at Forsvarets verdier blir godt nok ivaretatt og hvilke tiltak som kan bidra til økt sikkerhet. Dette er bakgrunnen for problemstillingen i studien. Sikkerhetsavtaler en formalitet? - Formalia i orden, men sikkerheten i uorden? Når Forsvarets verdier skal forvaltes av sivile aktører er det en forventning om at verdiene ivaretas tilsvarende som om at Forsvaret selv skulle forvalte verdiene. I studien blir det sett på forhold som kan påvirke verdiene til Forsvaret når avhengighetsforholdet til sivile aktører øker. Ved å belyse begrepene verdier, trusler og sårbarheter drøftes disse i forhold til intervjuer, lovverk og dokumenter med relevans for studien. Intervjuobjektene i studien har en sammenfallende oppfatning om at industrisikkerhet må settes på dagsorden. En sterkere faglig styring må etableres, med renere kommandolinjer og gitte fullmakter. Med knappe ressurser tildelt industrisikkerhets-miljøet i forsvarssektoren bør et tettere samarbeid etableres på tvers av sektorene, for helhetlig forvaltning av sikkerhetsavtaler i det sivil-militære samarbeidet