Vandringsdynamikk og overlevelse hos ungfisk av sjøørret (Salmo trutta) i seks sidebekker til Verdalselva

Hos mange dyre- og fiskearter beveger individer seg mellom ulike habitater. Spredning av individer mellom naturtyper og geografisk atskilte leveområder kan ha stor betydning for populasjonsdynamikk og populasjonsstruktur, og er viktig informasjon når forvaltningsplaner utarbeides. Ved utveksling av individer ved migrasjon mellom delbestander brukes begrepet metapopulasjon som sumbegrep for delpopulasjonene. Utveksling av individer mellom lokale delpopulasjoner kan ha stor innflytelse på metapopulasjonens eksistens. Ved spredning av individer fra tett befolkede områder (source habitater) kan ledig produksjonspotensial i leveområder hos andre delbestander utnyttes og små bestander (sink habitater) i en uheldig situasjon kan reddes fra lokal utryddelse. Drivere bak spredning av individer påvirkes av interaksjoner mellom tetthetsavhengige og tetthetsuavhengige faktorer. Her bruker jeg merke-gjenfangst data over en 20 måneders lang periode for å undersøke tetthetsavhengig vandring og overlevelse hos ungfisk av sjøørret (Salmo trutta) i seks sidebekker som har utløp i Verdalselva for å undersøke om det finnes bevis for source-sink dynamikk mellom bekkene i vassdraget. Bekkene ble inndelt i source og sink-habitater basert på tidligere tetthetsundersøkelser hos ungfisk hos ørret. Ved elektrisk fiske ble 1328 ungfisk (alder >0+, lengde 60-194 mm) av ørret fanget og PITmerket ved seks anledninger (mai, august og oktober 2018 og 2019). For gjenfangst av merkede individer ble det i utløpet av hver av de seks bekkene montert PIT-antenner for deteksjon av forbivandrende fisk og bærbar antenne ble brukt ved fire anledninger (januar 2019 og 2020, juli og oktober 2020) hvor hele bekkeløp ble scannet. Det ble funnet negativ korrelasjon mellom sannsynligheten for å overleve og fisketetthet i både source og sink-bekkene. For en fisketetthet på 0,3 ind/m2 ble månedlig overlevelse estimert til 0,78 for sink-bekkene og 0,83 for source-bekkene. Sannsynligheten for utvandring økte med økende fisketetthet for fisk i source-bekkene og sank med økende tetthet for fisk i sink-bekkene. Av alle PIT-merkede individer ble 4 % (51 individer) registrert som vandret fra en bekk til en annen. Av 30 mulige kombinasjoner med vandring fra en studiebekk til en annen i studieområdet ble det registrert 17 kombinasjoner (57 %) med vandringer hvor minst ett individ hadde besøkt to bekker. Lengste registrerte oppstrøms vandring var 3,8 km og lengste registrerte nedstrøms med en distanse på 5,2 km fra utløp av en bekk til innløp til en annen. Det ble funnet signifikant avvik fra en tilfeldig forflytning mellom source-bekkene og sink-bekkene (X-squared = 4.4168, df = 1, p-value = 0.03559) hvorav 35 fisk innvandret til source-bekker og 16 fisk innvandret til sink-bekker. Dataene viste tydelig at tetthetsavhengighet er en viktig faktor for overlevelse i både source- og sink-kategoriserte bekker. Som forventet var utvandringssannsynligheten tetthetsavhengig i source-bekker, mens vandring viste ingen tegn til tetthetsavhengighet i sink-bekker. Det ble vist betydelig vandring mellom bekker, men funnene var ikke som forventet når det gjaldt teorien om overskudds-vandring fra habitater med god kvalitet (source) til habitater med lavere kvalitet (sink). I alt har denne studien fremskaffet data som støtter at Verdalsvassdraget har subpopulasjoner av ørret hvor bekker faller inn under source- og sink-kategorier i en metapopulasjons-struktur. For å få bedre oversikt over metapopulasjonsprosesser hos sjøørretbestander trengs det undersøkelser som fokuserer på tetthetsuavhengige variabler som vannføring og temperatur i kombinasjon med data for vandringsmønster i framtiden