Motsier Paulus seg selv i Romerne 2, 6-16?

Denne oppgaven har hatt som sikte å undersøke om Paulus motsier seg selv i Romerne 2,6-16. Jeg har arbeidet med tre hovedspørsmål som står sentralt i forskningsdiskusjonen rundt denne teksten. Det første var om Loven og hvilken plass «lovgjerningene» har i den siste dommen. Det andre tema var om nåden og hvorvidt de to soteriologiske prinsippene om henholdsvis nåde og positiv/negativ gjengjeldelse, kan forenes med hverandre eller står i motsetning til hverandre. Det siste spørsmålet som jeg diskuterer var om menneskesynet hos Paulus og om han er «for optimistisk» på vegne av menneskets mulighet til å gjøre det gode i denne teksten, i forhold til det Paulus ellers skriver i Romerbrevet. Jeg diskuterte andre tekster fra Romerbrevet som også er sentrale i forskningen og som setter lys på de tre hovedtemaene i min oppgave. Jeg brukte to kriterier i valget av disse tekstene - skrifter som viser en tilsynelatende motsetning med Romerne 2,6-16 og tekster som gir en mulig løsning på selvmotsigelsen hos Paulus. Oppgaven er teoretisk orientert, med innspill fra noen eksegetiske metoder. Disse metodene hjalp meg til å finne ut hvordan de tre spørsmålene i avhandlingen henger sammen. Min konklusjon i hver og en av dem var det samme – den største forutsetningen at teksten i Romerne 2,6-16 kan tolkes uten motsigelse er at Paulus snakker om de kristne