Språkutvikling for barn med autisme: hvordan arbeider barnehagen med språk- og kommunikasjonsansvarlig for barn med autisme

I denne oppgaven har jeg tatt for meg utviklingen av språk for barn med autisme. Jeg har utarbeidet et teorikapittel som tar for seg viktige momenter innenfor autisme, og viktige punkter innenfor språkutvikling for barn med autisme. Min problemstilling er: Hvordan arbeider barnehagen med språk- og kommunikasjonsutvikling for barn med autisme? For å kunne besvare denne problemstillingen har jeg benyttet meg av en kvalitativ metode, der jeg har brukt dybdeintervjuer for å samle inn data. Det ble benyttet et kvalitativ design, fordi jeg måtte undersøke et tema grundig, og jeg synes det var hensiktsmessig å benytte et kvalitativt design for å besvare problemstillingen. I utvalg av informanter som skulle besvare spørsmålene på intervjuene gjorde jeg et strategisk utvalg av informanter, ut ifra hvem jeg mente det var hensiktsmessig for å besvare problemstillingen. I etterarbeidet med dataene reduserte jeg informasjonsmengden til kun det som var nyttig og relevant for problemstillingen min. Teorien er satt opp ved at jeg tar for meg en beskrivelse av hva autisme er, og videre går inn på hvilke metoder man bør benytte seg av, for å tilrettelegge for barn med autisme. Ved å analysere svar fra intervjuer opp mot teori ser jeg at barnehagen utfører kartlegging og struktur på en svært god måte. Barnehagen benytter seg av en alternativ og supplerende kommunikasjon ved hjelp av ASK for barn med autisme. Dette er med på å fremme språkutviklingen for barn med ASF. Teorikapittelet tar for seg i hvilken grad lek kan være en viktig faktor for å lære og fremme språkutvikling. Her nevnes viktigheten av å dele barn i smågrupper, og å tilpasse seg barnas interesser i planlegging av aktiviteter og leker. Ved å analysere funn opp mot teori ser man her at barnehagen i for liten grad deler barn oppi smågrupper og at barnehagen i for liten grad tilpasser seg barnets interesser. Dette kan være med på å påvirke språkutviklingen i en negativ retning. Videre tar teorikapittelet for seg viktigheten av god ledelse, deriblant kompetanseutvikling der man ser at det virker som om barnehagen har tilfredse og motiverte medarbeidere. Sett på en annen side har ikke alle ansatte den kompetansen som trengs, noe som kan påvirke motivasjonen, i den grad at man ikke klarer å avdekke anerkjennelsesbehovet i henhold til Mashlows behovspyramide. Kompetanse hos ansatte som jobber med barn med ASF er helt avgjørende for å utvikle språket. Det er derfor viktig at ledelsen tilrettelegger for kompetanseutvikling, for eksempel gjennom deling av taus kunnskap. I en barnehagehverdag som kan preges av sykefravær blant de ansatte er det viktig at man som barnehage har ansatte som har den riktige og nødvendige kompetansen som kan steppe inn i arbeid med barn med autisme. I henhold til analysen ser det ut til at ikke alle ansatte har kompetansen som trengs, noe som kan påvirke arbeid med barn med autisme ved fravær. Ut ifra analysen samarbeider barnehagen godt med foreldre, der alle har et gjensidig samspill og kommer med sine tanker og innspill. Foreldresamarbeid blir sett på som en viktig faktor for at barna skal ha et trygt miljø i barnehagen, noe som også vises i rammeplanen, der foreldre skal være inkludert. Med bakgrunn i teori, funn og tilslutt i analysen har jeg kommet frem til to handlingsalternativer som kan være med på å fremme språkutviklingen i barnehagen: 1. Barnehagen bør tilrettelegge leker i henhold til barnets interesser og dele barn inn i smågrupper. 2. Ledelsen må jobbe direkte mot kompetanseutvikling med alle ansatte som skal være i nærvær med barn med ASF og skape et lærende arbeidsmiljø der de ansatte ønsker å dele erfaringer og kunnskaper med hverandre