Det gode idrettstilbudet for ungdom og unge voksne med utviklingshemming

Bakgrunn og formål: Forskning viser at mennesker med utviklingshemming i mindre grad er representert på ulike fritidsarenaer, deriblant idrettsrelaterte aktiviteter (Schalock, 2004). Målet med prosjektet er å belyse hvordan et idrettslag som er kjent for å lykkes med å organisere et godt idrettstilbud for målgruppen, jobber for å legge til rette for deltakelse og mestring. På den måten ønsker jeg å fremheve hva som kan være med på å redusere barrierer for å delta i organisert lagidrett. Oppgavens formål er altså å peke på hvilke faktorer som kan være viktige for at et idrettstilbud skal fungere godt, og hvordan idrettslag kan lykkes i arbeidet med å skape et tilbud som stimulerer til deltakelse og mestring for mennesker med utviklingshemming. Problemstilling: Dette prosjektet undersøker hovedproblemstillingen «Hva kjennetegner et godt idrettstilbud som fremmer deltakelse og mestring hos ungdom og unge voksne med utviklingshemming?». Forskningsspørsmålene som understøttet problemstillingen var: 1) Hvilke organisatoriske grep oppleves som avgjørende for at idrettslaget skal lykkes med å få ungdom og voksne til å delta i idrettsaktiviteter?» 2) «På hvilken måte har faglig kompetanse en betydning for at deltakerne skal oppleve mestringsopplevelser og motivasjon i de idrettsaktivitetene de er med på?» 3) «Hvilken betydning har støtteordninger som støttekontakt og organisert transport for at utøverne skal kunne delta i idrettsaktiviteter?» Metode og utvalg: Prosjektet hadde en kvalitativ forskningstilnærming, og datainnsamlingen ble gjennomført ved bruk av intervju som metode, og med case-studie som forskningsdesign. Vitenskapsteoretisk har oppgaven en fenomenologisk vinkel, og en «Grounded Theory»-inspirert analytisk tilnærming. Det ble gjennomført totalt syv intervjuer med informanter fordelt på to utvalg; et utvalg bestående av foreldre til deltakere med fire informanter, og et utvalg bestående av representanter for idrettslaget, som bestod av tre informanter. Utvalget ble trukket av idrettslaget selv. Intervjuene ble tatt opp på båndopptaker og transkribert i etterkant. Resultater: Funnene indikerer at det er viktig med en god trenerer som ser den enkelte deltaker, legger til rette for mestring og trivsel, og som klarer å imøtekomme behovene som ungdommer og unge voksne med utviklingshemming har. Det er også viktig med god forutsigbarhet på tilbudet, både når det gjelder tid og sted for treningen. Informantene opplevde det ikke som viktig at idrettslaget stilte med transport til trening, og oppfølging av støttekontakt var heller ikke av avgjørende betydning for ungdommene til informantene. Det ble påpekt at idrettslaget hadde noen fremtidsutfordringer i at de opplevde økt rekruttering, samtidig som få sluttet. Utfordringer knyttet til å skape et godt håndballtilbud synes også å ligge utenfor håndballgruppa, men på et ledelsesnivå i idrettslaget som overordnet. Konklusjon: «Det gode idrettstilbudet» har fokus på mestring, trivsel og forutsigbarhet, der idrettsaktiviteten står i fokus. Et godt idrettstilbud har også en god trener, som evner å se den enkelte og tilrettelegge for mestring ut ifra ulike forutsetninger og nivå. Faglig, formell kompetanse er ikke avgjørende, men den gode treneren må være dyktig til å håndtere ungdommer og unge voksne med utviklingshemming og ha forståelse for hva en slik gruppe har behov for