«Over -eller undervurderte?»

Sammendrag Tema for oppgaven og forskningsprosjektet I min studie har jeg valgt å sette fokus på barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) sine språklige og kognitive fungering og hvordan disse faktorene står i sammenheng med grunnleggende ferdigheter og skolefag. For å kunne gjennomføre denne studien så har jeg fått låne data fra et forskningsprosjekt som tar for seg utviklingsforløpet og effekt av tidlige tiltak for barn med ASF. Forskningsprosjektet heter «Barn med autismespekterforstyrrelse (ASF): utvikling og tiltak fra tidlig førskole- til skolealder» eller forkortet «ASF: 2-14». Formålet med prosjektet er å bidra med kunnskap om hvordan tidlig atferd og intervensjon kan påvirke senere fungering. Prosjektet foregår over en lengre periode (ca. 10 år), fra barna var i barnehagealder (2-4 år) til skolealder (10-14 år). Prosjektet har flere målinger på ulike tidspunkter, tilsammen fem. På det siste testtidspunktet (T5) blir det gjort en oppfølgingsstudie der barna blir testet på områdene språk, kognisjon, sosial fungering og tilleggsproblemer samt at foreldrene og lærerne svarte på spørsmål om de ulike aspektene ved skolehverdagen og skolefungeringen. Det er det sistnevnte jeg har valgt å bruke dataene ifra, mer spesifikt data som måler hva som er lærernes faglige vurdering innenfor grunnleggende ferdigheter og skolefag. Det er dataene fra T5 og primært fra de to førstnevnte utviklingsområdene jeg hovedsakelig skal bruke i min masteroppgave og se opp mot spørreundersøkelsen som er gitt lærerne. Det er tilsammen 29 i min barnegruppe. Dataene kommer opprinnelig fra måleinstrumentene WISC (Wechsler, 2011), EVT (Williams, 2019) og PPVT (Dunn, 2019) samt et spørreskjema som er utviklet spesielt til lærerne om barnas skolefaglige fungering. Formålet med min studie er å se om noen faktorer innenfor det språklige og kognitive kan ha en sammenheng med grunnleggende ferdigheter og skolefag og vice versa. Resultatene viser at NVIQ kan påvirke den språklige fungeringen. VIQ har lavere verdier med språklig fungering enn NVIQ. Ekspressive ferdigheter hadde høyere korrelasjoner enn reseptive. Det er høye og signifikante korrelasjoner mellom samtlige fag, bortsett fra gym. Det trengs mer forskning på sammenhengen mellom kognitive- og språklige evner og den skolefaglige fungeringen for å kunne se om det vil alltid være tilfeldigheter eller om det finnes tendenser som kan være nyttig kunnskap i skolesammenheng