Helsepersonells forventninger til e-konsultasjon i digital pasientportal

Formål: Artikkelens formål er å utforske helsepersonells forventninger til implementering og bruk av e-konsultasjon i digital pasientportal. Slik konsultasjon planlegges tilbudt til pasienter med en alvorlig kronisk sykdom under poliklinisk oppfølging. Utgangspunktet for refleksjonsoppgaven er «resultatenes betydning som kvalitetskriterium» og funnet som omhandler helsepersonells bekymring for hvorvidt e-konsultasjon ivaretar faglig forsvarlig helsehjelp. Refleksjonene struktureres ved hjelp av aktivitetsteori. Teoretisk forankring: Digitale tjenester har potensial til å effektivisere områder av helsetjenesten, redusere helseutfordringene i samfunnet, samt gi pasienten bedre muligheter til å medvirke i egne behandlingsvalg. Stadig flere pasienter tilbys digital pasientportal og e-konsultasjon som tillegg eller erstatning for tradisjonelle konsultasjoner på sykehus. Tjenesten gir pasienter tilgang til egne helseopplysninger og mulighet til å kommunisere med behandlerne sine. Metode: Artikkel: Studien har et utforskende kvalitativt design. Ni informanter i en poliklinikk ble rekruttert. Utvalget bestod av sykepleiere (n=4) og leger (n=5). Datamaterialet ble innhentet ved semi-strukturerte individuelle intervju og analysert med tematisk innholdsanalyse. Refleksjonsoppgave: Aktivitetsteori ble brukt som rammeverk for å strukturere og reflektere rundt helsepersonells synspunkter på faglig forsvarlig helsehjelp i overgang til e-konsultasjon. Resultater: Artikkel: Informantene mente pasienter som får tilbud om e-konsultasjon må ha visse ferdigheter, som tilstrekkelig norskkunnskaper, digital kompetanse og høy grad av helseinformasjonsforståelse. De forventet at e-konsultasjon ville kreve en omorganisering av praksis, og var bekymret for hvorvidt e-konsultasjon ivaretar faglig forsvarlig helsehjelp. Refleksjonsoppgave: Aktivitetsteori har bidratt til å identifisere spenninger som oppstår når nye redskaper som e-konsultasjon implementeres og tas i bruk i klinisk praksis. Spenningene omhandler endringer ved praksis, slik som nye verktøy og arbeidsmetoder, og hvordan dette påvirker muligheten til å yte faglig forsvarlig helsehjelp. Konklusjon: Gjennom funnene i studien, og ved hjelp av den aktivitetsteoretiske analysen, belyses spenninger som oppstår når e-konsultasjon skal implementeres og brukes i en poliklinikk. Å lytte til helsepersonell i endringsprosesser, og i utviklingen av digitale tjenester, er viktig for å sikre fortsatt faglig forsvarlig helsehjelp av høy kvalitet