Den opplevde stemmen

Sammendrag: Tittel: «Den opplevde stemmen»: En narrativ litteraturstudie om opplevelsen av egen stemmevanske Bakgrunn, formål og problemstilling: Forskning viser at vansker med stemmen er noe mange opplever grunnet at stemmen påvirkes av ulike faktorer. Faktorer som kan ha en innvirkning på vanskens utvikling kan ha utgangspunkt i fysiologiske, miljømessige, psykologiske, emosjonelle, og/eller sosiale forhold. Mange som opplever å ha en stemmevanske (dysfoni), kan oppleve dette som en begrensning. Formålet med oppgaven er å belyse hvordan stemmevansker oppleves, og dermed anskueliggjøre interne emosjonelle og psykologiske prosesser som kan ha en innvirkning på hvilken grad en påvirkes av vansken. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvordan opplever en person med dysfoni sin vanske? Metode: Oppgaven er skrevet som en narrativ litteraturstudie hvor det er tatt utgangspunkt i forskningsartikler som ser på hvordan dysfoni oppleves. Litteratursøket er gjennomført i fire databaser, og totalt syv studier ble inkludert i oppgaven. Studiene er inkludert på bakgrunn av definerte inklusjons-og eksklusjonskriterier, samt identifisert gjennom systematisk søk. Datamaterialet består av både kvalitative og kvantitative data hvor kartleggingsverktøyene intervju, spørreskjema og selvrapporteringsskjema er brukt. Resultater: Av de inkluderte studiene benyttet én seg av intervju, én studie brukte spørreskjema kombinert med selvrapporteringsskjema, to av studiene benyttet spørreskjema, og fire studier brukte en kombinasjon av flere selvrapporteringsskjemaer. Resultatene kan med utgangspunkt i de ulike formene for kartlegging av hvordan dysfoni oppleves, ikke direkte sammenlignes. Flere likheter i hvordan dysfoni oppleves går derimot igjen på tvers av studiene. De inkluderte studiene i denne oppgaven viser at opplevelsen av dysfoni er en mangesidig subjektiv erfaring som belyser et gjensidig påvirkningsforhold mellom dysfoni og psykososiale forhold. Det er gjort følgende funn: • Opplevelsen av dysfoni kartlegges gjennom subjektive kartleggingsverktøy som selvrapporteringsskjemaer, spesielt utviklede spørreundersøkelser, og intervju. • Mange opplever at dysfoni reduserer livskvaliteten og at identitetsbildet påvirkes. • Dysfoni påvirker psykososiale forhold som reduksjon av deltakelse på arbeidsplassen og i andre sosiale settinger, samt en forhøyning av negative følelser som angst, stress, frustrasjon, nedstemthet og fortvilelse. Konklusjon: Det finnes få studier som bidrar til en eksplorerende fenomenologisk undersøkelse av hvordan dysfoni oppleves. Datamaterialet i denne oppgaven inkluderer studier med ulike typer kartleggingsverktøy, og en kan dermed ikke direkte sammenligne eller trekke endelige konklusjoner angående hvordan dysfoni oppleves. Funnene indikerer at for å forstå kompleksiteten av hvordan dysfoni oppleves og hvilke interne prosesser som inngår i hvordan en påvirkes, samt hvordan vansken håndteres, så bør en ta hensyn til et psykososialt perspektiv i kartleggingen. Opplevelsen av dysfoni er hvordan en person erfarer at dysfoni berører sansene, tankene, følelsene, og andre kognitive aspekter som kan føre til endringer i psykologiske og sosiale forhold. Funnene viser til at dysfoni er en sammensatt vanske som er i et gjensidig psykososialt påvirkningsforhold. Det er derimot et behov for mer forskning med et eksplorerende fokus som har som hensikt å undersøke opplevelsen av dysfoni og dens relasjon til psykososiale faktorer. Dette vil kunne bidra til videre utvikling av det logopediske fagområdet, slik at personer med dysfoni får en god og helhetlig behandling