Kva kjenneteiknar rettsmekling i skjønn

Tema for oppgåva er rettsmekling i skjønn. For å tilnærma meg oppgåva sitt tema og problemstilling har eg kombinert kvalitativ og kvantitativ metode. Hovudproblemstillinga er: Kva kjenneteiknar rettsmekling i skjønn? Hovudproblemstillinga er delt opp i to underproblemstillingar: 1) Kva er forskjellen på rettsmekling i rettsfastsetjande saker og i skjønn? 2) Korleis fordelast sakskostnader i rettsmekling i skjønnssaker? Eg har undersøkt rettsmekling i skjønn ved å intervjue rettsmeklarar som har gjennomført rettsmekling i skjønn. Deretter laga eg ei matrise med informasjon frå rettsforlika. Informasjonen i matrisa har eg framstilt i diagram. 1) Kva er forskjellen på rettsmekling i rettsfastsejtande saker og i skjønn? Rettsmeklarane nyttar same prosessen ved rettsmekling i rettsfastsetjande saker og skjønnssaker. Ved rettsmekling i skjønn skal ein ikkje gjennomføra merking og måling, og rettsforliket må tinglysast av partane og ikkje av jordskifteretten. Ved rettsendrande kan ein merke, måle og tinglyse. Gebyra for å gjennomføra rettsmeklinga er ulike. Ved skjønn må ein betale to rettsgebyr. Ved rettsfastsetjande må ein betale fem rettsgebyr i inngangsgebyr, i tillegg til to rettsgebyr i partsgebyr. Om det er rettsmekling i rettsfastsetjande saker kan retten justere gebyret. I skjønn skal saka avsluttast med å heva orskurd. Rettsfastsetjande skal det avsluttast med heva orskurd om det ikkje inkluderer merking og måling, då skal det avsluttast med jordskifteavgjersle. 2) Korleis fordelast sakskostnader i rettsmekling i skjønnssaker? Partane avtaler i dei fleste tilfelle sjølv korleis dei vel å fordele kostnadane. Avtaler dei ikkje noko skal det delast likt mellom partane. I rettsforlika eg har sett på har partane i dei fleste tilfelle delt gebyra likt på alle som er med i rettsmeklinga. Ved fordeling av andre kostnadar, som juridisk bistand, er det vanlege at ein dekker kostnadane sjølv. Dersom saka hadde gått til ordinærbehandling, hadde rekvirent som hovudregel måtta betale nødvendige utgifter for den saksøkte