Når den som selvskader trenger øyeblikkelig hjelp

Innledning: Det er uklart i hvor mange tilfeller selvskading representerer et reelt selvmordsforsøk, men pasienter som selvskader kan ha en økt risiko for selvmord. Helsepersonell synes å være preget av negative holdninger til denne pasientgruppen. Dette kan fremstå som et hinder for at pasientene skal få den hjelpen de behøver. Hensikten med studien er å få et innblikk i pasientens subjektive opplevelser av møte med helsevesenet i situasjoner hvor de har behov for øyeblikkelig hjelp fordi de har skadet seg selv. Problemstilling: Hvordan oppleves møte med helsevesenet for pasienten som oppsøker øyeblikkelig hjelp på grunn av selvskading? Metode: Dette er et litteraturstudie, hvor søk er utført i databasene CINAHL, PubMed, SveMed + og PsycINFO. Det er søkt etter studier som har fokus på pasientens subjektive opplevelse av møte med helsevesenet i akutte situasjoner. Fem studier er inkludert. Resultat: Fem tema er gjennomgående i studiene. Temaene er som følger: pasientens følelser i møte med helsevesenet, pasientens opplevelser av helsepersonell, psykisk evaluering, ettervern og faktorer som påvirker terskelen for å oppsøke hjelp. Inkluderte studier er kvalitative studier, en studie bruker også kvantitativ metode. Konklusjon: Møte mellom helsepersonell og pasienten fremstår som betydningsfullt. Hvordan pasienten opplever dette møtet synes å påvirke om pasienten velger å oppsøke hjelp på et senere tidspunkt. Pasientene etterlyser varme og personlig kontakt fra helsepersonell, samt bedre oppfølging etter utskrivelse. Det vil videre være behov for forskning rundt ulike oppfølgingstiltak som tilbys pasientene og grad av effekt de ulike tiltak har, samt ytterligere forskning på motivasjon til selvskading