«Men jeg er ikke hjemme noe sted». En studie av mødre med innvandrerbakgrunn og deres opplevelse av identitet og tilhørighet i Norge

Denne oppgaven tar for seg hvordan mødre med innvandrerbakgrunn reflekterer rundt og er oppmerksomme på stereotypiske oppfatningene av dem i det norske samfunnet, og hvordan dette påvirker deres identitetsarbeid og følelse av tilhørighet til Norge. I tillegg undersøker den hvordan erfaringer med å oppdra barn i Norge har påvirket mødrenes opplevelse av deres egne og barnas tilhørighet til ‘det norske’. Oppgaven bygger på tre forskningsspørsmål; Hvordan kan stereotypiske fremstillinger av minoritetskvinner i den offentlige debatten påvirke kvinnenes opplevelse av stigmatisering og annengjøring? Hvordan brukes disse fremstillingene av kvinnene selv i deres identitetskonstruksjon og forståelse av tilhørighet? På hvilken måte kan morsrollen og erfaringer med å oppdra barn i Norge ha en innvirkning på mødrenes tilhørighetsfølelse? Ettersom oppgaven søker å belyse minoritetskvinners subjektive erfaringer er det naturlig med en kvalitativ tilnærming for å svare på problemstillingene. De empiriske dataene som ligger til grunn for oppgaven er hentet inn gjennom feltarbeid på et ressurssenter for minoritetskvinner i Oslo, og ved dybdeintervjuer av syv informanter som er rekruttert gjennom ressurssenteret. All data er hentet inn mellom oktober og desember 2019. Stereotypier er ikke gitte representasjoner av et individ, men er basert på generaliserte og ofte overdrevne antakelser av en gruppe. For enkeltindivider kan opplevelsen av å bli fremstilt på hovedsakelig stereotypiske måter i den offentlige diskursen føre til en opplevelse av å bli feilaktig representert og oppfattet av en majoritet, noe som kan føre til en følelse av annengjøring. Annengjøring fra ‘det norske’ handler om å ikke føle at en blir fullstendig godtatt som en del av en felles norsk gruppetilhørighet; å representere et ukjent dem som ikke er del av det norske vi. Informantene illustrerer et identitetsarbeid som i stor grad oppleves som betinget av ytre faktorer. Det er tydelig at de er klar over hvordan de blir fremstilt i den offentlige diskursen, og dette har en påvirkning på hvordan de opplever å bli sett på av den norske majoriteten. Dette har også en innvirkning på hvilken grad de føler de kan være en del av det norske samfunnet, noe som igjen kan påvirke hvilken grad de føler tilhørighet til ‘det norske’. I tillegg har mine informanter vist at deres tilhørighetsfølelse til Norge i stor grad er betinget av barna, og at de i mange tilfeller er villig til å forbli i en annen-rolle for at barna skal kunne vokse opp i Norge