Mellomleders rolle i det nye arbeidslivet - En studie av det nye arbeidslivets implikasjoner for mellomleders rolle i DNB

Denne masteroppgaven er en casestudie av mellomleders rolle i DNB sett i lys av de nyere utviklingstrekkene ved norsk arbeidsliv, hvilket defineres som “det nye arbeidslivet”. På bakgrunn av dette undersøkes følgende problemstilling: Hvilke implikasjoner har det nye arbeidslivet for mellomleders rolle? Problemstillingen belyses og besvares med utgangspunkt i data som er innhentet gjennom syv kvalitative dybdeintervjuer med mellomledere på fjerde nivå i DNB. I oppgaven diskuteres mellomleders rolle ut fra to ulike perspektiver; i) mellomleder som aktiv aktør og ii) mellomleder som passiv aktør i utviklingen av egen rolle. Dette er utgangspunktet for studiens forskningsspørsmål, og den todelte inndelingen av analysen. Det å se mellomlederen som en aktiv aktør innebærer at mellomleder har makt til å bestemme over egen fremtid og former egen rolleutøvelse. Dette er utgangspunktet for hvilken formell eller uformell makt mellomlederen er i posisjon til å utøve under endring. I denne oppgaven betraktes endring som en kontinuerlig prosess, som er et kjennetegn på det nye arbeidslivet. Ved å se mellomlederen som en passiv aktør undersøkes det om det er endringene i seg selv som styrer hva som skjer med mellomleders rolle i organisasjonen, der mellomleder ikke har makt til å påvirke det som skjer. I lys av teori og funn diskuteres det om endringer i det nye arbeidslivet fører til et endret ansvarsområde for mellomleder, eller om mellomleders rolle kan utvikle seg til å bli overflødig. Funnene i denne studien viser til at mellomlederen inntar driftsroller, mellommenneskelige roller, kommunikasjon- og informasjonsroller, og beslutningsroller. Rollene fungerer som forutsetninger for hverandre. Det kontinuerlige prosessperspektivet i oppgaven underbygger hvordan mellomleder kontinuerlig inntar de ulike rollene for å skape mening og gi mening til den organisatoriske virkeligheten. Denne studiens funn indikerer også at mellomleder har potensiale til å oppnå både formell og uformell makt gjennom de ulike rollene. Det å ha innflytelse over det som skjer er en måte å ha makt over egen fremtid, slik at mellomleder ikke forblir passiv til de endringer som skjer i organisasjonen. Når mellomleder betraktes som passiv aktør viser studien tegn til at det nye arbeidslivet påvirker mellomleders rolle i DNB. Funnene kan tolkes i retning av at kravene det nye arbeidslivet stiller fører til en fremvekst av autonome team. Dette medfører at mellomleders rolle endres i form av et bredere ansvarsområde, eller at behovet for mellomleder blir overflødig i organisasjonen. De autonome teamene harmoniserer ikke med styringsmodellen til DNB. Dette kan være et argument mot at denne utviklingen vil bli en realitet i organisasjonen i fremtiden. Mellomledere er en viktig ledergruppe i dagens DNB fordi de fungerer som et viktig bindeledd mellom de ansatte og ledelsen. Utviklingstrendene i det nye arbeidslivet har flere implikasjoner for mellomleders rolle, både i form av hvordan rollen utøves og hvilke behov mellomlederen faktisk fyller i organisasjonen