Toleranse, ytringer og offentlighet: prinsipielle argumenter og kontekstuelle faktorer

I denne oppgaven undersøkes toleranse av ytringer med utgangspunkt i et offentlighetsperspektiv. Et premiss for oppgavens undersøkelser er at offentlighetens dynamikk er bakenforliggende for hvordan ytringer virker i verden. Dette innebærer at offentlighetsbegrepet har direkte konsekvenser for ytringsfrihetens grenser. Problemstillingen som undersøkes i oppgaven er: Hva kan offentlighetsperspektivet tilføre vår forståelse av hvordan ytringer virker i verden, og vår vurdering av hvilke ytringer som bør tolereres? I vurderingen av toleransespørsmålet har jeg særlig vektlagt kontekstualiserende faktorer. I vurderingen av hvorvidt en ytring bør tolereres eller ikke, har jeg tatt for meg to forhold: (i) ytringens innhold: hva går ytringen ut på? og (ii) ytringens funksjon: hva vil den kunne føre til i den konteksten, og under de omstendighetene den fremsettes i? Tesen som forsvares er at ytringer som ikke er utenfor grensen av det som bør tolereres i kraft av sitt innhold, kan være utenfor i kraft av sin funksjon. Mitt bidrag utgjør en operasjonalisering av John Stuart Mills teorier. De tre sentrale forholdene som utgjør rammeverket for en vurdering av en ytrings funksjon er (1) Utbredelsen av en virkelighetsoppfatning, (2) Plattform og (3) Påvirkningskraften til «ytreren» og asymmetriske maktforhold. «Polariseringsentreprenører» utgjør en del av kontekst som vektlegges betydelig. Funnene viser både at en ytrings funksjon kan utgjøre en moralsk skjerpende omstendighet når en ytring allerede er problematisk i kraft av sitt innhold, og at ytringer som ikke er problematiske i kraft av sitt innhold kan være det i kraft av kontekst alene. Utgangspunktet for denne oppgaven er en problematisering av en habermasiansk forståelse av offentligheten. I en alternativ tilnærming betraktes offentligheten som et rom preget av usensurerte og uredigerte deloffentligheter. Bakgrunnen er fremveksten av sosiale medier. Ved nærmere undersøkelse av tilstedeværelsen av en alternativ offentlighet, argumenterer jeg for at offentligheten har innslag av begge de konkurrerende forståelsene. Offentlighetens dynamikk er trolig preget både av polarisering, ekkokammer og skyttergravskrig, men også av deliberasjon og rasjonelle argumenter, i tråd med en habermasiansk forståelse. Jeg argumenterer i denne oppgaven for at en reorientering i offentlighetsperspektivet innebærer at problematiske ytringer kan ha skadevirkninger som strekker seg utover det som er antagelsen når vi legger til grunn en habermasiansk forståelse av offentligheten