Klassisk avskrekkingsteori i møte med moderne krigføring Implikasjoner av utviklingen i russisk militærmakt for avskrekking og strategisk stabilitet

Siden den kalde krigen har USA og Russland opprettholdt gjensidig kjernefysisk avskrekking, noe som har bidratt til å bevare strategisk stabilitet i Europa. I 2008 iverksatte Russland sin nye forsvarsreform, med formidable investeringer til oppgradering av gammelt militært utstyr, samt innføring av nytt, som moderne missilteknologi og leveringssystemer, og forbedret kjernefysisk evne. Dette har resultert i at den russiske militærmakten, de siste ti årene, har gjennomgått en omfattende transformasjon: Fra de sovjetiske mobiliseringsbaserte væpnede styrkene, til et moderne forsvar. Russland har vist evne og vilje til å demonstrere den økte styrken som resultat av militærreformen, med blant annet krigen mot Georgia i 2008, annekteringen av Krim i Ukraina i 2014 og deltakelsen i krigen i Syria fra 2015. Samtidig fører egenskaper ved de teknologiske nyvinningene til usikkerhet om tradisjonelle skiller i forsvarstenkning, herunder skillet mellom kjernefysiske og konvensjonelle kapabiliteter, samt skillet mellom fred, krise og konflikt. Utviklingen i moderne krigføring leder til en ny generasjon av utfordringer og trusler som det er vanskelig å forsvare mot. Dette gjelder ikke minst nye missilsystemer som får lengre rekkevidde, økt hastighet og større treffsikkerhet. I tillegg modifiseres de samme systemene til å kunne levere kjernevåpen. Dette fremstår som en global trend, og aktualiseres i Europa av Russlands uttalte påskudd for utvikling av denne typen våpen, som en reaksjon på det amerikanske globale missilforsvaret. Den militære utviklingen i Russland kompliserer allerede komplekse rammer for sikkerhetspolitikk internasjonalt og øker utsiktene til ytterligere rivalisering og konflikt. Med dette har debatten om strategisk stabilitet og avskrekking fått ny aktualitet i Europa. Likevel, spørsmålet om sikkerhetspolitiske konsekvenser av denne utviklingen er bare behandlet i begrenset omfang i tidligere forskning. Mot denne bakgrunnen har denne oppgaven som mål å bidra til en bedre forståelse av utviklingen i russisk militærmakt og konsekvenser denne utviklingen har for avskrekking og strategisk stabilitet i Europa. Oppgaven analyserer spesielt utvikling av russiske langtrekkende presisjonsvåpen og modernisering av kjernevåpen, og gir en systematisk gjennomgang av det konseptuelle grunnlaget for avskrekking og strategisk stabilitet