B2B-nettverk i norsk topphåndball: En kvalitativ studie av hvordan håndballklubber bygger sine sponsornettverk og hva slags nytte man kan få ut av det.

Flere norske håndballklubber utvikler B2B-nettverk som en del av sin sponsorstrategi. Derimot finnes det liten eller ingen empiri på hvilke implikasjoner nettverket får på klubbene, ei heller hva man kan hente ut av nytte. Som følge av denne mangelen har jeg formulert problemstillingen min som følgende: «Hvordan kan klubbene skape partnernettverk og hva slags nytte gir det klubben, deltakerne i nettverket, men også økosystemet som en helhet?». Ved hjelp av Woratschek et als. Sport Value Frame Work og Lusch og Vargos Service Dominant Logic, ser jeg nærmere på hvordan aktører i nettverk kan gå sammen for å samvirke verdi for å øke resultatet fra investeringen. Til slutt vil tidligere forsknings funn på nytteverdi- og styring av nettverk, belyse funnene i oppgaven. De intervjuede ga verdifull innsikt i en verden som ikke er blitt utforsket i norsk sammenheng. Informantene i denne oppgaven inkluderer tre norske topphåndballklubber: ØIF Arendal, Kristiansand Vipers og Elverum Håndball, samt to sponsorer: én fra ØIF Arendal og én fra Elverum. Funnene belyser hvordan de deltakende håndballklubbene i denne undersøkelsen kunne hente ut nytte over flere plattformer. Inntekter i form av lengre kontrakter ble sikret og klubbene opplevde økt legitimitet og tillit i nettverket og i sitt lokalsamfunn. Oppgaven konkluderer med at det er betydelig mulighet for klubbene å hente ut nytte av nettverkene, om man er villig til å jobbe for det. Oppgaven belyser fem punkter som er grunnleggende for å lykkes med utviklingen av et sponsornettverk: 1.Langsiktig plan og struktur, 2. Tillit er alt, 3. Klubben må være initiativtaker, 4. Å skape sterke relasjoner skaper varme møter og 5. Elektroniske verktøy er mer enn bare epost og Facebook