Gåvennlige omgivelser og fysisk aktivitet hos voksne i Norge : en tverrsnittstudie med bruk av GIS som metode

Bakgrunn: Temaet for denne masteroppgaven er gåvennlige omgivelser og fysisk aktivitet hos voksne i Norge. Fysisk aktivitet er nært knyttet til folks helse. Samtidig oppnår kun én tredjedel av voksne i Norge Helsedirektoratets minimumsanbefaling om fysisk aktivitetsnivå. Det uforløste forebyggende og helsefremmende potensialet knyttet til fysisk aktivitet i befolkningen viser at det er et behov for økt kunnskap om temaet. For å kunne legge til rette for mer bærekraftige og aktivitetsvennlige samfunn må vi vite mer om hvilken betydning nærmiljøet og de fysiske omgivelsene spiller for befolkningens fysiske aktivitetsnivå. Formål: Formålet med denne oppgaven er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom gåvennlige omgivelser og ulike former for fysisk aktivitet hos voksne i Norge, og å undersøke hvorvidt sentralitet påvirker en slik sammenheng. Ved å få større innsikt i slike sammenhenger kan vi utvikle nærmiljøer som legger til rette for økt fysisk aktivitet i befolkningen. Metode: Studiedesignet for masteroppgaven er tverrsnittstudie. Studien tar utgangspunkt i to ulike datasett, hvor utvalgte aktivitetsvariabler fra selvrapportert spørreskjemadata ble koblet med data som beskriver gåvennligheten i de fysiske omgivelsene. Spørreskjemadataene er hentet fra Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), mens variablene som omhandler de fysiske omgivelsenes gåvennlighet er generert ved bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS). I analysene ble det benyttet statistiske metoder og lineære regresjoner. Hovedfunn: Resultatene viser at det er positiv sammenheng mellom gåvennlige omgivelser og fysisk aktivitet i form av aktiv transport blant voksne i Norge. Resultatene viser videre at det er forskjeller mellom ulike sentralitetsnivåer, hvor de som bor i store byer er mest aktive og de som bor på landet er minst aktive i aktiv transport. Sentralitet ser ut til å påvirke sammenhengen mellom gåvennlige omgivelser og aktiv transport, og stratifiserte analyser viser at sammenhengen kun er signifikant i store byer. For mindre byer, tettsteder og på landet var det ingen signifikant sammenheng mellom gåvennlige omgivelser og aktiv transport. Konklusjon: Resultatene i denne masteroppgaven tilsier at det bør tas hensyn til gåvennlige omgivelser i planlegging og utvikling av nærmiljøer i Norge. Spesielt har dette betydning for de store byene. For å lykkes med målene om å skape mer aktive og bærekraftige samfunn er det nødvendig med tverrfaglig perspektiv og samarbeid mellom ulike aktører som planleggere, transportsektoren og folkehelsevitere