Ansatte ved barne- og ungdomsboliger sine tanker om psykisk helse blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning – en kvalitativ studie

Psykiske lidelser er mer utbredt blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning, enn hos barn og unge uten. Forskning på hvordan det arbeides med psykisk helse blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning er derfor sentralt for å utvikle og bedre det psykiske helsearbeidet. Dette prosjektet benyttet kvalitative intervjuer for å utforske hva ansatte ved barne- og ungdomsboliger tenker skal til for at barn og unge med en psykisk utviklingshemning mottar god psykisk helsehjelp. Det var til sammen seks ansatte ved to barne- og ungdomsboliger som ble intervjuet. For å analysere intervjuene ble Granheim og Lundman sin kvalitative innholdsanalyse benyttet. Funnene gjort i prosjektet viser at ansatte ved barne- og ungdomsboliger opplever det som utfordrende å arbeide med psykisk helse da det er vanskelig å skille mellom hva som er psykisk helse og hva som kan tilegnes diagnosen eller miljø. Videre hadde ansatte et søkelys på individuelle vurderinger, gode observasjoner og dokumenteringer, samt trygt og kjent personell når det kom til psykisk helsearbeid. Disse punktene samsvarte godt med arbeidsmetoden de benyttet på barne- og ungdomsboligene som var positiv atferdsstøtte. Avslutningsvis opplevde ansatte manglende fokus på psykisk helse fra spesialisthelsetjenesten. Et større søkelys på psykisk helse fra spesialisthelsetjenesten vil igjen gi økt fokus på psykisk helse blant de ansatte. De ansattes tanker om psykisk helse og psykisk utviklingshemning samsvarte godt med den tilgjengelige forskningen på temaet. Forskningen viser at det er mangler innen psykisk helsearbeid blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning. En av grunnene er at det er utarbeidet få nasjonale føringer på samarbeid, ansvar og arbeidsfordeling mellom Barne- og ungdomspsykiatrien, Habiliteringstjenesten for barn og unge, og kommunene. I tillegg vil det være geografiske forskjeller i det psykiske helsevernet på barne- og ungdomsboligene, da kommunene i landet selv velger arbeidsmetoder. Det er få retningslinjer fra sentralt hold når det kommer til valg av arbeidsmetode