Talemålsendring i rurale Stjørdal.

I min masteroppgave Talemålsutvikling i rurale Stjørdal undersøker jeg talemålet til en gruppe informanter fra delområdet Hegra i Stjørdal kommune. Jeg ønsker å finne ut om det har skjedd en talemålsendring i stjørdalsmålet, og i hvilken grad etablerte trondheimsformer blir brukt av informantene. Jeg er også interessert i om jeg vil finne forskjeller mellom generasjonene som kan forutsi endringstendenser. For å undersøke dette har jeg formulert tre problemstillinger som er ment å favne om ulike aspekter ved talemålsutviklingen i stjørdalsmålet, og korresponderende hypoteser som jeg ønsker å teste ut. Jeg har også valgt meg ut sju målmerker som jeg vil undersøke med tanke på endring av både morfologi og fonologi. Undersøkelsen kan sies å være kvantitativ med en kvalitativ innsamlingsmetode. Jeg ønsker å undersøke faktisk språk i bruk, og ikke rapportert språkbruk. Dermed har jeg valgt å gjøre opptak av seks informanter når de er i samspill med hverandre gjennom ordleken Alias, i tillegg til å gjennomføre et sosiolingvistisk intervju med hver enkelt informant. Datamaterialet fra opptakene er gjort om til statistikk for å kunne sammenligne ulike informantgrupper med hverandre. Resultatene fra undersøkelsen viser at det er klare forskjeller mellom aldersgruppene av informanter, og for alle målmerkene bruker de eldre informantene flere tradisjonelle former. Differansen mellom gruppene i bruken av tradisjonelle varianter er på det høyeste 51%, og det gjelder målmerket senkning /i/ > /e/. At flere varianter av en variabel er i bruk i et avgrenset område på samme tid, samtidig som det er generasjonsforskjeller i bruken, kan forutse språkendringer over tid i såkalte apparent-time studier. Dermed viser resultatene fra undersøkelsen at vi mest sannsynlig har å gjøre med en språkendringsprosess i det rurale Stjørdalsområdet. De aller fleste av de nyere formene som ble brukt av informantene er former som allerede er etablert i Trondheim bymål. Dette er allikevel ikke ensbetydende med at Trondheim er den eneste kilden til innflytelse på stjørdalsmålet. Noen former har tydelig opphav i skriftspråksnormer, som nektingsadverbet /ikke/. Allikevel er denne formen også sterkt til stede i Trondheim, noe som er tilfelle for alle de nyere formene som potensielt har bokmål eller oslomål som opphav. Dette tyder på at stjørdalsmålet er påvirket av trondheimsmålet gjennom regionalisering. Hvis utviklingen fortsetter, går det mot et regionalt talemål i Trøndelag, mest sannsynlig med Trondheim i spissen