Relasjonsarbeid og arbeid med sosial kompetanse i et inkluderende fellesskap

Det overordnede formålet med denne studien har vært å få en dypere forståelse for relasjonsarbeid og inkludering av elever som faller utenfor læringsfellesskapet. Fokuset har vært på elever som viser utfordrende atferd og som ikke mestrer det sosiale samspillet, og hvordan lærerne kan være til hjelp her. Mer konkret er ønsket å undersøke hvordan lærere arbeider ved tilrettelegging av gode relasjoner mellom elever som viser utfordrende atferd og de andre elevene i læringsfellesskapet. Håpet er at dette kan føre til mer kunnskap om hvilke grep lærere kan ta i bruk for å sikre at alle elever blir inkludert. For å besvare studiens forskningsspørsmål ble det valgt å benytte observasjon og intervju i form av metodetriangulering. Det ble utført observasjoner i tre ulike klasserom og i etterkant av hver observasjon ble det gjennomført intervju med den aktuelle informanten. Datamaterialet ble videre analysert gjennom en tematisk analyse. Informantenes arbeid med å inkludere alle elevene i det sosiale fellesskapet viste seg å være en kompleks jobb. Funnene i denne studien indikerer at grunnmuren i arbeidet med å legge til rette for jevnalderrelasjoner er en positiv lærer-elev-relasjon. Det ble lagt stor vekt på viktigheten av en positiv relasjon til elevene som viste utfordrende atferd, dette for å kunne hjelpe å veilede elevene på best mulig måte i sosiale situasjoner. Det så også ut til at å ha et sosiokulturelt syn i form av å ha fokus på læring gjennom samhandling virket positivt både på elevene som viste utfordrende atferd, men også på resten av elevene. Gjennom dette sosiokulturelle synet ble det fokusert på sosial kompetanse i fellesskap, og informantene gikk frem som rollemodeller for å lære elevene å være inkluderende og respektere hverandre. Av andre viktige faktorer for å legge til rette for gode jevnalderrelasjoner, ble skole-hjem-samarbeid trukket frem som vesentlig