Vi har pløgd vegen sjølv

Å vere foreldre er ei glede og evig bekymring. Å bli foreldre til et barn med nedsett funksjonsevne, som resten av livet er avhengig hjelp frå andre, kan vere ei endå større belastning og bekymring. Det er viktig å undersøke desse foreldra og deira erfaring med det kommunale hjelpeapparatet. Denne masteroppgåva undersøker foreldre til vaksne barn med nedsett funksjonsevne, og deira erfaring med samarbeidet med kommunen. Kva strategiar nyttar foreldre for å manøvrere i det kommunale systemet? Oppgåva undersøker også kjensla av makt og avmakt hjå foreldra i møte med kommunen. Hensikta med denne oppgåva er å få kunnskap om erfaringane foreldre har med kommunen og samarbeidet dei imellom. Foreldre er en viktig ressurs og samarbeidspartner for dei tilsette i kommunen, i arbeidet med menneske med nedsett funksjonsevne. Foreldra har livslanglang erfaring med å vere ein hjelpar for barna sine. Teorien som er nytta for å belyse forsking spørsmålet i denne oppgåva er Michel Foucaults perspektiv på moderne makt. Meistring og meistringsressursar hjå foreldre blir belyst ut frå Eva Langeland si tolking av salutogenese, samt anna forsking på dette området. Tidlegare forsking har vist at disse foreldra har større sjanse for stress og kroniske sjukdommar enn foreldra til funksjonsfriske barn. Viktige funn frå denne studien var at foreldre nyttar forskjellige strategiar i samarbeid med kommunen. Dei har lært seg måtar å henvende seg ti kommunen på. Dette var strategiar dei hadde etablert sjølv på grunnlag av tidlegare erfaring med kommunen. Alle foreldre hadde opplevd avmakt i møte med kommunen, men nokon av foreldra brukte også en "foreldremakt" for å legge press på kommunen viss tilsette ikkje gjorde det som var avtalt. Foreldre framheva at å kunne gå på jobb sjølv var ein meistringsstrategi for å handtere kvardagen, og å ha et nettverk som forstod deira situasjon. Dette kunne vere andre foreldre i liknande situasjon eller ein organisasjon. Foreldra seier også at dei har godt samarbeid med tilsette som har den daglege kontakten med barnet, men har likevel dårleg erfaring med «systeme