Antibiotikabruk ved samfunnservervet pneumoni og KOLS eksaserbasjon Effekt av en sammensatt intervensjon på etterlevelse av nasjonal faglig retningslinje og forskrivningspraksis

Hensikt Hensikten med denne studien var å kartlegge antibiotikabruk hos pasienter i sykehus med samfunnservervet pneumoni eller KOLS eksaserbasjon, samt å undersøke hvorvidt gjeldende retningslinje for behandling følges. Videre var det ønskelig å undersøke i hvilken grad en sammensatt intervensjon ville påvirke etterlevelsen av retningslinjen og forskrivningen av antibiotika. Metode Studien ble gjennomført ved Medisinsk avdeling, SIHF Gjøvik. Antibiotikabruk og forskrivningsmønster til pasienter med samfunnservervet pneumoni og KOLS eksaserbasjon ble kartlagt retrospektivt. Det ble gjennomført en sammensatt intervensjon bestående av audit med tilbakemelding, undervisning til leger og sykepleiere, samt farmasøyt tilgjengelig på post. Farmasøyt på post utførte legemiddelgjennomganger og kartla legemiddelrelaterte problemer (LRP) assosiert med antibiotikabruk. Perioden før intervensjon (periode 1) og perioden under intervensjon (periode 2) ble sammenlignet med tanke på grad av etterlevelse av retningslinje og endringer i forskrivningspraksis. Resultat Det ble inkludert totalt 64 og 62 pasienter i hhv periode 1 og periode 2, hvorav 57 og 60 pasienter fikk antibiotika. Hovedandelen av pasientene ble behandlet med benzylpenicillin i monoterapi. Etterlevelse av retningslinjen med tanke på rett preparat, dose/doseringsintervall og behandlingslengde ble økt fra 41 % i periode 1 til 58 % i periode 2. Andel pasienter som fikk rett empirisk preparat var høy i både periode 1 og 2, hhv 93 % og 97 %. Andelen pasienter som fikk foreskrevet for høy dose antibiotika ble redusert fra 32 % i periode 1 til 20 % i periode 2. Andel pasienter som ble behandlet for lenge ble signifikant redusert fra 47 % i periode 1 til 25 % i periode 2. Gjennomsnittlig behandlingslengde ble redusert med 0,75 dager. Andel pasienter som skifter fra intravenøs til peroral behandling under sykehusinnleggelsen ble signifikant økt fra 18 % i periode 1 til 54 % i periode 2. Mikrobiologisk testing ble i stor grad utført, og en stor andel av de positive svarene ble brukt til å justere antibiotikabehandlingen. Det var tilnærmet ingen bruk av scoringsverktøyet CRB-65. Farmasøyt på post avdekket LRP hos 36 % av de 111 pasientene som fikk en legemiddelgjennomgang. Farmasøytens råd om antibiotikabehandling ble i stor grad tatt til følge, da 84 % av rådene førte til endring. Konklusjon Pasienter med samfunnservervet pneumoni og KOLS eksaserbasjon ble i all hovedsak behandlet med benzylpenicillin. En sammensatt intervensjon førte til en økning i etterlevelsen av nasjonal faglig retningslinje. Det ble sett størst og signifikant effekt på tidligere overgang fra IV til PO behandling og redusert behandlingslengde. Ettermålinger bør gjøres for å se om endringene holder seg over tid. Studien viser at farmasøyt kan bidra til rett bruk av antibiotika