Antibiotikabruk hos barn og nyfødte innlagt ved Akershus Universitetssykehus

Bakgrunn: Økende antibiotikaresistens er i dag en velkjent utfordring og en alvorlig trussel for global helse. Forekomsten av antibiotikaresistens er foreløpig relativt lavt i Norge, men for å unngå økning har de norske myndighetene satt et mål om 30% reduksjon i bruk av bredspektret antibiotika i løpet av utgangen av 2020, sammenlignet med 2012. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke om det var forskjell i antibiotikabruk hos pasienter innlagt på Barne- og ungdomsklinikken (BUK) ved Akershus Universitetssykehus HF (Ahus) sammenlignet med resultater fra nasjonale punktprevalensundersøkelser utført i perioden 2015-2017 for nyfødte og barn, med et spesielt fokus på bredspektret antibiotika (BSA). Det ble også undersøkt om det var noen endring i andel forskrivninger med bredspektret antibiotika ved BUK i perioden 2015-2019. Metode: Data fra punktprevalensundersøkelser utført ved Avdeling for nyfødt intensiv og Avdeling for barn og ungdom ved BUK Ahus for perioden 2015-2017 ble sammenlignet med resultater fra åtte nasjonale målingspunkter fra NOIS-PIAH beskrevet i en studie utført av Thaulow et al (1). Pasienter i alderen 0-19 år som fikk systemisk antibiotika på prevalensundersøkelsesdagen for seks obligatoriske prevalensregistreringer i NOIS-PIAH ved Ahus ble inkludert. Sammenligning av antibiotikabruk ble gjort på bakgrunn av alder, kjønn, type antibiotika, administrasjonsform, indikasjon for antibiotika, antibiotika gitt som behandling/profylakse og om det forelå mikrobiologisk testresultat i forkant av infeksjonsbehandling. Det ble også vurdert om antibiotikabehandlingen var i tråd med retningslinjene «Akuttveileder i pediatri» og «Metodebok i nyfødtmedisin». Videre ble det undersøkt om det var endring i andel forskrivninger med BSA rapportert i punktprevalensregistreringene i perioden 2015-2019 ved BUK. Deskriptive analyser og hypotesetester ble utført i SPSS Statistics (version 26) ved hjelp av Chi-kvadrat test, Fisher exact test og lineær assosiasjonstest. Grensen for signifikansnivå ble satt til α = 0,05 for alle statistiske analyser. Resultater: Det ble totalt registrert 78 forskrivninger med antibiotika fordelt på 51 pasienter i punktprevalensundersøkelsene på Ahus (2015-2017). Av alle pasienter på antibiotika mottok 28% BSA, og dette var ikke signifikant forskjellig fra det som ble rapportert i nasjonale resultater i NOIS-PIAH (30%) (P > 0,25). Etterlevelse av retningslinjene var 56% på Ahus, og det ble ikke observert signifikant forskjell mellom Ahus og nasjonale resultater når det gjaldt andel behandlinger som var i tråd med retningslinjene (P > 0,20). Ved 67% av forskrivningene med BSA forelå det ingen mikrobiologisk testresultat ved infeksjonsbehandling på Ahus. Dette var signifikant lavere sammenlignet med resultater i nasjonal NOIS-PIAH hvor tilsvarende andel var 30% (P < 0,0005). Det ble ikke påvist noen signifikante endringer i andel forskrivninger med BSA registrert i punktprevalensundersøkelsene i løpet av perioden 2015-2019 ved Barne- og ungdomsklinikken på Ahus (P = 0,810), men det ble heller ikke påvist en signifikant økning (P = 0,242). Konklusjon: Resultatene i denne studien viste at det ikke var signifikant forskjell i andel pasienter som fikk BSA rapportert i punktprevalensundersøkelser utført på Ahus og resultater fra nasjonal NOIS-PIAH i perioden 2015-2017. Dette indikerer at bruk av BSA blant innlagte barn på Ahus ikke skiller seg i vesentlig grad fra barn innlagt ved andre norske sykehus. De statistiske analysene utført ved undersøkelse av om det hadde vært noen endring i andel forskrivninger med BSA registrert i punktprevalensundersøkelsene 2015-2019 ved BUK, samsvarte ikke med salgsstatistikk over BSA for BUK i perioden 2012-2019. Salgsstatistikken viste en nedgang i bruk av BSA, og dette indikerer at punktprevalensundersøkelser ikke er egnet for å se på trender over tid