Artrose i kjeveleddet: Anatomi, funksjon og diagnostikk

Kjeveleddet er et komplekst ledd, både morfologisk og funksjonelt. Grunnleggende kunnskaper om anatomi og funksjon er en forutsetning for diagnostikk av patologi og/ eller vurdering av dysfunksjon. Artrose i kjeveleddet er som nevnt tidligere bare en av mange diagnoser som faller inn under samlebetegnelsen for dysfunksjon og smerte relatert til tyggemuskulatur og/ eller kjeveledd med omkringliggende strukturer; TMD. Første vurdering av en pasient med symptomer fra kjeveleddet og/ eller tilgrensende strukturer starter som oftest med TMD. Den kliniske vurderingen kan dermed ta utgangspunkt i Nasjonalfaglig retningslinje for temporomandibulær dysfunksjon. Retningslinjen inneholder tydelige og detaljerte råd og anbefalinger vedrørende blant annet utredning og diagnostikk, differensialdiagnostikk og behandling. Kliniske karakteristika ved artrose i kjeveleddet er svært varierende. Noen har ingen symptomer, mens andre pasienter er veldig plaget med alt fra uttalte smerter, dysfunksjon, malokklusjon og noen ganger redusert livskvalitet. Det vanligste kliniske kjennetegnet ved artrose i kjeveledd er imidlertid krepitasjon (skrapelyd/ knaselyd). Sensitiviteten ved klinisk diagnose er imidlertid lav. Radiologisk undersøkelse er referansestandard for endelig diagnose av artrose i kjeveledd. CT undersøkelse ble opprinnelig sett på som den mest pålitelige undersøkelsesmetoden for diagnostikk av artrose i kjeveledd. Men nå i den senere tid er det påvist tilnærmet lik nøyaktighet ved CBCT undersøkelse. Panoramarøntgen gir en fin oversikt over tenner og kjever, men har lav pålitelighet ved diagnostikk av kjeveledd. Større artroseforandringer kan imidlertid noen ganger også påvises i panoramarøngtenundersøkelser