Seksualitet og kreft. Sykepleiernes rolle i samtalen

Introduksjon: Bakgrunnen for denne oppgaven er å sette lys på brystkreftens påvirkning på seksualitet og kreftpasientens behov for sykepleie knyttet til seksualitet. Hovedfokuset er rettet mot samtale, og problemstillingen lyder: «Hvordan kan sykepleier samtale om seksualitet med pasienter som har gjennomgått kreftbehandling?». Metode: Dette er en litteraturstudie hvor allerede eksisterende kilder hentes, systematiseres og vurderes med et kritisk blikk, for så å drøftes med teori, egne erfaringer og forskning i lys av problemstillingen. Resultater: Resultatene av forskningen viser en tydelig ubalanse mellom pasientenes behov og opplevelse knyttet til seksualitet sammenlignet med sykepleiernes holdninger og kunnskap. Når sykepleierne unngå å adressere seksualitet som tema, opplever pasientene at deres behov for ivaretakelse blir neglisjert. Diskusjon: Teori, forskning og egne erfaringer drøftes i lys av problemstillingen. Det er viktig at sykepleierne har kunnskap om seksualitet og er kjent med egne holdninger for å kunne ivareta pasientenes behov. Det vil også være vesentlig å vite noe om pasientenes behov for samtale, veiledning og informasjon relatert til seksualitet for å kunne imøtekomme pasientene i pasientsamtalen. Konklusjon: Sykepleiere må adressere seksualitet som tema for å kunne ivareta behovet til pasientene. Basert på PLISSIT-modellen og Skants reaksjonsfaser, samt interaksjonsteorien til Travelbee vil man se ulike aspekter og sykepleieren kan i større grad tilpasse samtalen til den individuelle pasient