En undersøkelse av elevargumentasjon -Elever på 7.trinn argumenter parvis for sammenhenger mellom areal og omkrets

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av hvordan elever parvis argumenterer for gyldigheten av strategier og løsninger. De siste årene har argumentasjon i matematikk fått en mer sentral rolle i utdanningssektoren enn tidligere (Gustavsen, Hinna, Borge & Andersen, 2014, s. 651). Forskning viser at argumentasjon har en positiv påvirkning på elevenes læringsutbytte i matematikk (Hovik og Solem, 2013). Men det kreves mer forskning på området for å danne et helhetlig bilde på hva argumentasjon i skolen vil innebære, i form av ulike oppgaver og undervisningssituasjoner (Strohmaier, Vogel & Reiss, 2018). Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan argumenterer enkelte elever på 7.trinn for gyldighet av strategier/løsninger i en oppgave om rektangelets størrelse?». Studien avgrenses ved følgende to forskningsspørsmål: 1) Hvordan kan argumentasjonen kategoriseres i forhold til Balacheff sin nivådeling for bevis? 2) Hvilke deler kan argumentasjonen bestå av? Teorien som danner det primære bakteppe for å besvare forskningsspørsmålene er Balacheff (1988), og Krummheuer (1995) sin anvendelse av Toulmin (2003). Argumentasjon tolkes i sammenheng med det teoretiske rammeverket som et spesifikt tilfelle ved sosial interaksjon. Det baseres på at et resonnement blir eksplisitt formidlet og justeres i møte med mottaker. Det formes med et bakenforliggende mål om overbevisning (Krummheuer, 1995). Data er hentet fra observasjon av 5 elevpar fra 7.trinn. I timen som danner utgangspunkt for observasjonsgrunnlaget arbeider elevene med en oppgave basert på hvordan arealet endres i forhold til rektangelformen ved en fast omkrets. I tråd med de tolkninger som ble gjort fremgikk det at argumentasjonen kunne være sammensatt av skriftlig og muntlig argumentasjon, bestående av to til fire komponenter fra Toulmin modellen. Det var i tillegg påfallende at flere argument kunne plasseres under flere ulike komponenter i modellen. I forhold til Balacheff sine nivå for bevis var det innledningsvis stor vekt på de første nivåene i hierarkimodellen. Utover i oppgaven var det derimot mulig å observere en utvikling i de fleste av argumentasjonene til elevparene, i form av at de kunne tolkes til høyere nivåer. De nevnte funnene er direkte knyttet til forskningsspørsmålene, og regnes derfor som hovedfunn. I drøftingen framgår likevel flere aspekt som ytterligere supplerer til belysning av oppgavens problemstilling og forskningsfelt