«Start av maskineriet» ̶ En diskursanalyse av kroppen i læreverk i kroppsøvingsfaget

Temaet for masteroppgaven er kroppen i kroppsøvingsfaget, slik den er presentert gjennom et utvalg av læreverk i videregående skole. Hensikten med å benytte læreverk som tekstkilde, er å undersøke hvordan et sentralt kommunikasjonsmiddel framstiller og dermed konstituerer kroppen i kroppsøving. Problemstillingen er hvordan framstilles kroppen i et utvalg læreverk i kroppsøvingsfaget i videregående skole? Denne besvares gjennom å anvende Norman Fairclough sin kritiske diskursanalyse som teoretisk og metodisk tilnærming, som er vitenskapsteoretisk forankret i sosialkonstruktivismen. Tekstanalyseprosessen omtales som sosiale begivenheter, som utspiller seg i møtet mellom tekst og leser (Fairclough, 2003, s. 21-24). Her undersøkes hvilke representasjoner av kroppen som trer fram. Disse representasjonene tolkes for å se hvordan kroppen konstitueres gjennom den sosiale praksisen i kroppsøvingsfaget. Analysen ser nærmere på hvordan maktforholdene i de sosiale strukturene påvirkes av læreverkene gjennom den sosiale praksisen, og motsatt. Det gjenspeiler det dialektiske forholdet mellom de ulike analysenivåene. I funnene trer syv ulike diskurser frem. Særlig fremtredende er idrettskroppen. Tydelig er også presentasjonene av kroppen gjennom diskurser som den atletiske kroppen, den atletiske kroppen - også uten armer og ben, den hvite kroppen som norm, kroppen som en maskin, «sterk er det nye tynn»-kroppen og den sunne kroppen. Diskursene er overlappende i den diskursive orden i kroppsøvingsfaget. Den sterke representasjonen av kroppen gjennom idrett, fysiologi og aktivitet, synliggjør hvor makten ligger. Fagpersonene som skriver læreverk og utdanner kroppsøvingslærere, er dermed sentrale i å (re)produsere kroppen som et objekt gjennom at stadig nye elever får det idrettslige perspektivet presentert som sentralt (og uproblematisert)