Å forebygge vertikal smitte av HIV - en kompleks utfordring

Introduksjon: Forente nasjoner (FN) har som ett av sine bærekraftsmål å forebygge nye tilfeller av HIV. Smitte fra mor til barn, vertikal smitte, er et av områdene som har fått særlig fokus. Gjennom organiserte programmer og tiltak har sykepleiere en viktig oppgave: Å følge opp tiltak der risikoen for smitte er størst – gjennom svangerskap, fødsel og amming. Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan sykepleiere på sykehus i Namibia bidrar til å forebygge vertikal smitte av HIV. Metode: Kvalitativ metode er brukt i denne studien. Ett pilotintervju og tre semistrukturerte intervjuer ble gjennomført ved fire ulike avdelinger på to offentlige sykehus i Namibia. Egne ustrukterte og strukturerte observasjoner er inkludert. Dataene blir sett på i sammenheng med relevant forskning og teori. Analysen ble gjort etter inspirasjon av Dallands prinsipper for analyse. Resultater: Alle sykepleierne i studien utrykte at det var viktig å sette inn tiltak der risikoen for smitte er størst. HIV-testing var essensielt for å starte behandling. Veiledning og informasjon gjennom undervisning til mødrene ble gitt både i grupper og individuelt. Målet var at mødrene skulle forstå det som ble sagt, for å kunne ta informerte valg rundt egen helse. Medisiner ble sett på som det viktigste enkelttiltaket, mens etterfølgelse av behandling var nødvendig ved eksklusiv amming. Sosiale og økonomiske forhold har en avgjørende rolle i alle punktene. Konklusjon: Namibia har et velfungerende system for forebygging av vertikal smitte på både nasjonalt og individuelt nivå. Sykepleierne i min studie viste kunnskap rundt forebygging av HIV. Det viser seg imidlertid at sykepleierne står ovenfor utfordringer knyttet til liten tid og høy arbeidsmengde. Sosiale og økonomiske forhold påvirker deres arbeid med pasientene. Ved å gi mer tid og anerkjennelse av sykepleiernes arbeid kan man anta at det vil bidra til å stanse epidemien av AIDS innen 2030