Demensomsorg: Betydningen av kommunikasjon

Bakgrunn: Hvert år får rundt 10 000 mennesker i Norge diagnosen demens. Mye av helsevesenets ressurser går til omsorg for pasienter med demens. Antallet personer med demens som forventes å få sykehjemsplass er i økning, og å skape en terapeutisk atmosfære på sykehjemmene blir viktig. Derfor er sykepleier avhengig av å benytte ulike metoder som kan være med på å gi pasientene best mulig omsorg. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om betydningen av kommunikasjon med pasienter som har demens, og om det finnes muligheter for fagutvikling innen kommunikasjon i demensomsorgen på sykehjem. Metode: Benyttet metode er litteraturstudie. Det ble gjort systematiske søk i databasene Cinahl og SveMed+ for å finne relevante studier. Studiene er satt opp mot faglitteratur og teori. Resultat: Inkludert forskning viser at kommunikasjon er av betydning for omsorgen sykepleier yter. Tre hovedkategorier er identifisert; sykepleiers kompetanse, samhandling mellom sykepleiere og personsentrert omsorg. Konklusjon: Inkluderte studier, sykepleieteori og faglitteratur viser at kunnskap om demens er viktig i utøvelse av sykepleie. Kunnskap om utfordringer som kan oppstå rundt kommunikasjon i et pleieforhold er viktig for å avdekke metoder som kan lette utfordringene. Demensomsorgen er en tøff sektor, og sykepleiere har nytte av støtte seg imellom. Refleksjon over ens egne og andres handlinger er med på å utvikle egen sykepleieutøvelse og danne gode holdninger. Personsentrert omsorg belyser individualitet, og kan sammen med kartlegging av relasjonelle ressurser være med på å bevare pasientens identitet