Bio-based materials for sustainable concrete

Denne oppgaven omhandler hvordan biobaserte materialer kan redusere CO2-avtrykket for betongindustrien. Den pågående globale oppvarmingen må bremses ved at CO2-utslippene reduseres. Betongindustrien er i dag en betydelig utslippsaktør og det må derfor iverksettes tiltak i industrien. Oppgaven gir en oversikt over aktuell forskning på temaet og skal svare ut problemstillingen «Hvordan kan biobaserte materialer bidra til en mer bærekraftig betong?» De aktuelle materialene som er presentert gjennom oppgaven bidrar til bærekraft gjennom å redusere bruk av klinkersement, forlenge konstruksjonslevetiden og ved at de biobaserte alternativene kan erstatte materialer som ikke er biologisk nedbrytbare. Videre blir miljøpåvirkninger, påvirkninger av betongens egenskaper og mulige bruksområder for alternativene diskutert og anbefalinger for videre arbeid og forskning blir presentert. Problemstillingen blir besvart gjennom en litteraturstudie der et bredt utvalg av aktuell forskning på området er sammenstilt og sammenlignet. Resultatene viser at det både er muligheter, gevinster og utfordringer ved å nyttiggjøre seg av biobaserte materialer i betong. Naturlig fiberarmering gir forbedret styrke for enkelte naturfiber, men bruk kan bidra til utfordringer knyttet til både støpelighet og holdbarhet. Videre er det funnet alternative bindemiddel og tilsetningsstoff som forbedrer både styrke, holdbarhet og andre egenskaper i betong. Det er avdekket biobaserte tilslag som kan anvendes for enkelte bruksområder og bruk av selvhelbredende betong kan potensielt forlenge konstruksjonslevetiden. Det er utfordringer ved å endre den ordinære betongsammensetningen og videre forskning og utredninger må gjennomføres før de kan anvendes i ordinær betongproduksjon. Det er likevel avdekket ulike bruksområder for alternativ materialbruk og at det er et potensial for å produsere bærekraftig betong i fremtiden. Utarbeidelse av felles standarder for videreutvikling og testing av alternative material framstår som avgjørende for å øke kvaliteten på framtidig forskning