Smart Energistyring av bygg ved bruk av solcelleanlegg og batteri

Sammendrag I dagens situasjon da fokuset på klima og miljøvennlighet fortsetter å vokse kommer det stadig ny teknologi som kan erstatte det tradisjonelle. En av disse løsningene er oppvarmingssystemet til Vassinghaugen borettslag der det er brukt en kombinasjon av solceller, batteri og varmepumpe. For at dette skal gi en økonomisk besparelse er det behov for å styre denne type anlegg på en måte som vil gi gode besparelser for forbruker. Problemstillingen i denne oppgaven har derfor vært fokusert på styringen og dimensjoneringen av oppvarmingssystemet til Vassinghaugen. Oppgaven går ut på valg av størrelser på komponenter samt å lage et program for styringen. Beskrivelse av komponenter og virkemåte er gjort slik at det dannes en forståelse for hvordan systemet sparer energi og hvordan styring kan utføres. Systemet er veldig fleksibelt, kom-ponenter skal dimensjoneres for å spare energi og ikke bare fylle et krav til oppvarming. Styringen og valg av størrelser på komponentene vil utgjøre store forskjeller når det kommer til hvor mye energi det totale systemet sparer. Det har blitt vurdert forskjellige faktorer som påvirker valget av disse størrelsene og parameterne som brukes til hvordan systemet burde styres. Valget av varmepumpe er basert på å fylle energi- og effektbehov som er beregnet for Vassinghaugen. Videre er valget for solceller basert på tilgjengelig plass på taket grunnet behovet for en spesifikk vinkel på panelene for å utnytte produksjonskapasiteten. Til slutt er batteri dimensjonert ut ifra produsert energi fra solcellene. Programmet for styringen er utført i WAGOs programmeringsverktøy e!COCKPIT der parameterne for styringen er lagt inn for å styre opp- og utlading av batteriet. Styringen vil gå ut på å beregne netto energibehov for neste dag som tar for seg estimert behov for varme og energi levert fra solcellene. Fornuftig styring og dimensjonering av solceller, batteri og varmepumpeanlegg fører med seg nytteverdier for både forbruker og netteier. For forbruker vil dette medføre at forbruket fra kraftnettet blir redusert og dermed også strømregningen. Da forbruket blir redusert og potensielle effekttopper ikke vil forekomme vil dette føre til at netteier får redusert belastning på kraftnettet og dermed minske behovet for utbedring