Sykepleiers erfaringer med terminal pleie til pasienter med demens i sykehjem

Hensikt: Tilegne seg kunnskap om hvordan sykepleier erfarer å gi terminal pleie til pasienter med demens i sykehjem. Metode: Systematisk litteraturstudie. Resultat: Funnene tyder at det er vanskelig for sykepleier å imøtekomme de behovene pasienter med demens har i den terminale fasen. Kommunikasjon er en stor barriere når det kommer til samhandling med pasienter med demens. Det er i tillegg økt behov for kompetanse og kunnskap på sykehjemmene. Det kan også være utfordrende med tverrprofesjonelt samarbeid. Pasientforløpet preges av lite kontinuitet og for få ressurser. Sykepleierne bryr seg mye om pasientene, og ønsker deres beste, men de kan ofte oppleve at ressurser og tidsbegrensninger står i veien for å utøve sykepleie av tilstrekkelig kvalitet. Konklusjon: Sykepleierne opplevde at det finnes utfordringer knyttet til å utøve personsentrert omsorg til døende pasienter med demens på sykehjem. Mangel på kontinuitet og ressurser hindret sykepleierne i å gi den terminal pleien de vurderte at pasientene med demens hadde behov for. Pasientgruppen står i fare for ikke å få en personsentrert og verdig avslutning på livet. Sykepleierne hadde en krevende arbeidshverdag der de kunne kjenne på både frykt, sorg og utilstrekkelighet. Nøkkelord: Demens, terminal pleie, sykehjem, sykepleie, erfaringer