Sammenheng mellom fysisk aktivitet, fysisk form og visceralt fett: En tverrsnittsundersøkelse av UngKan-oppfølgingen

Bakgrunn: Kroppssammensetning er en sentral faktor for utvikling av ulike kardiometabolske tilstander og hjerte- og karsykdom (HKS). Flere studier viser sammenheng mellom fysisk aktivitet, fysisk form og fettmassesammensetning. Det er imidlertid få studier som har undersøkt sammenhenger hos unge voksne. Hensikt: Formålet er å undersøke sammenhengen mellom objektivt målt fysisk aktivitet, fysisk form og visceralt fett hos et tilfeldig utvalg unge norske voksne. Metode: Datainnsamling ble gjennomført i perioden høsten 2019 og vinter 2020. Utvalget bestod av 48 tilfeldig utvalgte unge voksne som en del av UngKan1-oppfølgingsstudien. Kroppssammensetning ble målt med DXA. Fysisk form ble målt med gripestyrke og VO2maks, og fysisk aktivitet ble målt objektivt med akselerometer (ActiGraph GT3X). Videre ble det konstruert en variabel med andel visceralt fett av den totale fettmassen i truncus (VF-TrFM). Følgende variabler ble inkludert i analysene: lett (LFA), moderat (MFA), høy (HFA) og moderat-til-høy (MHFA) intensiv fysisk aktivitet, sedat tid, VO2maks, gripestyrke (absolutt og relativ), VF-TrFM og visceralt fett (g). Totalt 36 kvinner (N=24) og menn (N=12) hadde komplette og gyldige målinger og ble inkludert i analysene. Resultat: Det var en positiv sammenheng mellom VO2maks og VF-TrFM (β=0.163 95%KI: 0.007, 0.318) (p=0.041) og invers, men ikke statistisk signifikant sammenheng mellom HFA og VF-TrFM (β=-0.110 95%KI: -0.275, 0.055) (p=0.184). Det ble ikke observert sammenheng mellom hverken LFA (p=0.166), MFA (p=0.364) eller MHFA (p=0.289) eller for absolutt (p=0.089) og relativ (p=0.097) gripestyrke og VF-TrFM. En sensitivitetsanalyse med visceralt fett (g) som avhengig variabel viste inverse men ikke statistisk signifikante sammenhenger mellom fysisk aktivitet og for gripestyrke og visceralt fett (p>0.05). Sammenhengen mellom VO2maks og visceralt fett (g) forble positiv, men ikke statistisk signifikant (p=0.454). Alle R2-verdiene var omtrent dobbelt så høye i sensitivitetsanalysen sammenlignet med primærresultatene. Konklusjon: Resultatene viste en positiv sammenheng mellom VO2maks og VF-TrFM. Sensitivitetsanalysen viste at visceralt fett (g) var en bedre forklaringsvariabel for fysisk form og fysisk aktivitet sammenlignet med VF-TrFM. Grunnet blant annet et lite utvalg og brede konfidensintervall i resultatene er det stor usikkerhet rundt resultatenes validitet. Dermed etterlyses det videre mer omfattende studier med større utvalg