Kroppslig verdsettelse, figur idealisering og symptomer på spiseforstyrrelser blant personlige trenere og gruppeinstruktører: En kvantitativ tverrsnittsundersøkelse ved norske treningssentre

Bakgrunn og forskningsspørsmål: Personlige trenere opplever en forventning om hvordan egen kropp skal se ut, og er tydelige på hvordan kroppen til en personlig trener ikke skal se ut. Videre har det tidligere vært rapportert en høy forekomst av spiseforstyrret adferd blant norske gruppeinstruktører. Samlet gir dette grunnlag til bekymring for den mentale helsen til ansatte i bransjen. Hensikten med foreliggende masteroppgave er tredelt. Først undersøkes grad av kroppslig verdsettelse og ønske om en muskuløs kropp hos norske treningsinstruktører, samt kjønnsforskjeller knyttet til dette. Dernest undersøkes forekomsten og kjønnsforskjeller av symptomer på spiseforstyrrelser i yrkesgruppen. Avslutningsvis undersøkes det om det foreligger en sammenheng mellom kroppslig verdsettelse og symptomer på spiseforstyrrelser blant treningsinstruktører. Metode: Data som er benyttet er del av en større kvantitativ tverrsnittsundersøkelse, som baserer seg på selvrapportering via spørreskjema. Grad av kroppslig verdsettelse ble målt med The Body Appreciation Scale – 2 (BAS-2), ønske om en muskuløs kropp med The Drive for Muscularity Scale (DMS) og forekomst av symptomer på spiseforstyrrelser med Eating Disorder Examination – Questionnaire (EDE-Q). Resultat: Totalt 272 personer (59 menn og 213 kvinner) ble inkludert i studien. Resultatene viser at mannlige instruktører har en median DMS skår på 2.3 (1.1) og kvinner skårer 2.0 (1.1) (p=.0008). Deltakernes median BAS-2 skår er 4.3 (1.0) for mennene og 4.0 (1.1) for kvinnene (p=.025). Tjueto instruktører (9%) har symptomer på spiseforstyrrelser, derav 21 kvinner og 1 mann, og en median EDE-Q globalskår på 0.6 (1.1) for hele utvalget, 0.4 (0.8) for menn og 0.7 (1.2) for kvinner (p=.014). Det er en sammenheng mellom EDE-Q globalskår og BAS-2 skår (r=-.654). Konklusjon: Norske treningsinstruktører opplever i stor grad kroppslig verdsettelse og har i liten grad et ønske om en muskuløs kropp. Forskjellen mellom kjønn er signifikant. Totalt 9% av instruktørene viser symptomer på spiseforstyrrelser og 7% sa de har en pågående spiseforstyrrelse, og forekomsten er høyere blant kvinner enn menn. Videre er det en sammenheng mellom kroppslig verdsettelse og symptomer på spiseforstyrrelser