Arkiv og demokrati En litteraturstudie om hvordan innsyn og tolkning av arkiver fra andre verdenskrig kan påvirke dagens demokrati

Denne oppgaven tar for seg temaet om hvordan innsyn og tolkning av arkivene påvirker demokratiet. Dette var et tema som interesserte meg både fordi det er nytt og lite forsket på. Selv om det er et nytt tema får likevel demokratibegrepet får sterkere og sterkere tilknytning til arkivenes samfunnsroller. Jeg ønsket å ta utgangspunkt i debatten om Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? Boken illustrerer at Norge ikke var så uskyldig under andre verdenskrig ved at sentrale motstandspersoner ignorerte varsler om aksjonen mot jødene. Gjennom å utføre en tradisjonell litteraturstudie har jeg drøftet de positive og negative sidene ved innsyn, samt tolkning av arkivmaterialer. Boken omhandler et tema som betraktes som sensitivt av flere ulike grunner, og har fått kritikk for å anklage både Norge og Norges krigshelter. Studien viser at befolkingens rett til innsyn og tolkning av arkivmaterialer, selv om opplysningene er sensitive, er grunnleggende for å få økt innsikt og forståelse om dagens samfunn. En kunnskapsrik befolkning vil ha en styrkende effekt for å opprettholde et velfungerende demokrati